Mudslide på Mellombels 15.03

“Hei, jeg skulle gjerne bestilt 45 minutter med tinnitus på en seng av blod og svette?”

*Får servert Mudslide på Mellombels*

“Perfekt.”

Sørvestlandet disket opp med karakteristisk yr som gikk gjennom alle klærlag denne kvelden på Bryne, og skiltet til Mellombels ønsket oss velkommen : “Sorry, we’re open!” Tørrvittig humor må til på våte steder som dette, også fra scenen, når vokalist Kasper Hodne sier ting som “nå sko eg sei noge, men eg har glømt det. Me kjøre bare på,” før bandet dundrer avgårde. Kleine uttalelser til side, dette var trøkk fra ende til anus. For en energi og tilstedeværelse i musikken og med publikum! Til og med når Kasper fikk en stakkars projektor rett i fleisen etter at hans forsøk på monitor-balansekunst ikke gikk helt etter planen. Blodet fosset, men rocken stopper for intet.

Dynamikk er et begrep vi ikke fikk så mye kjennskap til i løpet av konserten, med unntak av den Nick Cave-lignende låta Black Wagons, hvor Alexander Harkins fingre fikk et aldri så lite pusterom fra harde bluesbends frem til hvertfall over halvveis i låta.

Hele konserten fikk meg til å glise og nakkedanse, og noen av låtene fikk et solid neserynk i tillegg, som det nesten psykideliske sluttpartiet i Magic Beans ll, og bånn gass-inngangen til Bear By The Bonfire, etterfulgt av en ullen og altfor frekk bassolo i Poverty For Free (hvem som måtte suges for å få lov til dette, vites ikke).

Det regner med andre ord røde kort over dette bandet, og de ser ut til å samle dem opp for å lage et stort bål vi alle kan danse nakne rundt i rockens ånd. Kruttet trenger ikke å bli funnet opp på ny, hjulet funker fint som det er, og vi behøver da vel for faen ikke å telle til mer enn fire?!

Live Rasch