Murder Maids slapp ny skive og kalte det en dag: – Trudde faen ikke det skulle vare så lenge

Det er som jeg alltid har sagt: Det eneste du trenger for å lage god puk er fire flate og en kar med ADHD, som kan skrike inn i mikrofonen. Sånn sett gjorde Murder Maids alt etter boka.

Fra 2019 og fram til slippet av Gloom nå i høst, leverte denne gjengen varene på løpende bånd. Konserter, turnéer, tre plater, en Spellemann-nominasjon, frekke kjefter, the works.

Nå er det altså over. Dette er langt fra det første bandet med skremmende stemmer og en herlig drive som når sin slutt, men det er ikke ofte at et band takker for seg umiddelbart etter at de slipper sitt tredje album. Hvorfor gjorde de det?

Jeg kan sitte å spekulere i timesvis, men det letteste er jo åpenbart å bare spørre.

– Jeg veit da faen jeg. Vi ble vel lei. Det var ikke så mye mer enn det. Vi ville gjøre andre ting, sier vokalist Noah Valentin Foshaug.

Pusher 30 med nye impulser

– Jeg trudde faen ikke det skulle vare så lenge. Vi har gjort sinnssykt mye på den tida og det er jeg takknemlig for. Det har vært en berg-og-dal-bane, men vi har hatt det dritartig, sier Noah om de siste fem, seks åra.

– Det har vært mye latter og mye skriking. Vi slapp i hvert fall unna Metallica-øyeblikket, der vi måtte bringe inn psykolog, sier han og sammenligner bandet med et forhold.

Ifølge Noah kommer bruddet, eller skal vi heller si ferdigstillelsen, av flere grunner, som til sammen bunner ut i at Murder Maids valgte å kaste inn håndkle.

For øyeblikket bor alle bandmedlemmene i Trondheim. De er også alle i midten av 20-åra, og dermed ikke på “forskjellige steder i livet”. Men folk har begynt å snakke om å flytte på seg.

– Det var mange ting. Noen følte at de ikke hadde en til plate i seg uansett.

– Jeg begynner å pushe 30, så jeg må stabilisere meg litt. Selv om det har vært jævlig gøy å spille i punkband.

For Noas del handler det også om ting som følger med det å være et band i 2025.

– Det er så mye dritt å forholde seg til, jeg vil jo bare spille musikk. Jeg bryr meg ikke om sosiale medier, presse og sånn mannjsjit.

– Trodde jeg skulle dø

– Selv om det er gøy å ha opplevd å spille på større plasser, så vil vi spille på hule-venues og i grotter. Det er det som er gøy. Det er nok der vi hører hjemme.

Han trekker fram Europa-turnéen med Barren Womb, som en stor opplevelse og et godt eksempel på at små høl i bakken er der Murder Maids trives best.

– Jeg tror det var i Tsjekkia, en plass som så ut som det var et gammelt basseng. Det lukta helt jævlig der inne. Det var en skikkelig crust-bule. Det kom rundt 20 stykker og ingen kunne engelsk. Hva faen skal man si, i de små pausene under låtene.

– Trodde jeg skulle dø på flyturen tilbake, vi var så ødelagte etter turnéen.

– Det viktigste er at folk lager ting.

– Nå som dere trer ut av den, hva tror du om tilstanden i punke-Norge?

– Det er veldig stort samtidig som det er veldig lite. Det starter jo nye band sikkert hver uke, men så er jo spørsmålet hvor lenge de holder på.

Han sier punket grovt sett kan deles inn undergrunns-punken, som han mener florerer, og main stream-punken, ala Zugly og Honningbarna.

– Jeg føler det går litt opp og ned. Da vi starta var det på en måte en bølge. Så gikk det litt ned, så kommer det tilbake. Det er sånn med alle ting.

– Nå liker folk å kle seg 2000-talls. Så blir det ut og så kommer det noe nytt.

– Det viktigste er at folk lager ting. Det kommer til å komme en ny bølge med kids som starter nye greier. Så kan de bli dritstore og jeg kan spille på grøfte-venueene.

Garanterer nye prosjekter

Bandet ble, som de ofte blir, startet ved en tilfeldighet. Robert i Fucking North Pole Records digga musikken deres, de spilte inn en plate og ble et band.

– Det skjennes naturlig at det er over. Vi fikk et slags “full sirkel-øyeblikk” da vi spilte vår siste konsert på Lobbyen i Trondheim. Det var der vi spilte vår første konsert gjennom Robert, så vi avslutta der vi begynte.

Men selv om bandet er over ligger det fortsatt latente prosjekter og venter.

– Folk har lyst til å prøve andre musikalske ting også. Murder Maids tok mesteparten av den musikalske kreativiteten og energien vi hadde.

Noah og bandkompisene Bendik og Max snakker allerede om å lage “nye ting innen punk”.

– Det kommer garantert nye prosjekter.

Murder Maids holder sin aller siste konsert på John Dee 13. desember. Der får du muligheten til å oppleve et av bandene som har forgylt den store norske punkeboka med sin tilstedeværelse. Dit tar de med seg Stabber til et siste takk og adjøss.

– Oslo for oss har jo alltid vært bra. Konserten på Lobbyen var jo relativt emosjonell, men dette er jo også den aller siste gangen. Jeg tror det blir kjempeartig.

Åsmund Swensen Høeg