RELENTLESSFEST 2025 — Evig Lyttar

Jeg tok meg en tur på Relentlessfest dag 2, og det er jeg jaggu glad for! Dette ble første gang jeg opplevde konsert på Lager 11, og selv om jeg dro dit med litt god gammal tvil, må jeg innrømme at lokalene generelt funker veldig greit til en liten helgefestival. Tilgangen på mathall og all mulig slags fôr gjør jo i tillegg godt i hjertet til en foodie! Lyd og lysforholdene inne i Blackbox var heller ikke til å klage på, og størrelsemessig, i en veldig komfortabel size for en stakkars introvert ute på livet. Det var ingen do-kø, ingen øl-kø, og alt gikk egentlig helt som smurt hele kvelden hvorvidt jeg fikk med meg. Det så også ut som folk kjøpte en del merch, og flere ting ble utsolgt i løpet av kvelden, sånt liker vi! Jeg skal dog unne meg selv å klage bittelitt på oppmøtet og utholdenheten til publikum, men dette er jo typisk Trondheim. Litt frafall utover kvelden fordi folk heller skal på byen? Hallooo, UGREIT! Har man ikke hørt alle bandene så kan man jo alltids få seg en ny og kul opplevelse, og kanskje en ny favoritt, men ja, Trondheim, akkurat her er det forbedringspotensiale!

Det hele starter med et smell, for når Brækkækkel setter i gang, da vet man at det blir fest. Nå har jeg sett guttabois spille live flere ganger, så jeg har ingen ting å klage på annet enn at settet gjerne skulle vart litt lengre enn 30 minutter, men ja, festivaler har jo som regel et tight tidsskjema. Æ KOSA MÆ LÆLL! Jeg skal si meg sabla imponert over hvor godt og stødig August får til å skvise ut «Hele Nidelva E Dahls» på ett lite innpust før lungene tømmes (14 sekunder i reint gaul, ja, jeg har tatt tiden) prøv å gjør det selv for full guffe uten å dø, det går faktisk ikke, med mindre man synger i Brækkækkel. Helt nydelig, som alltid! Brækkækkel slapp nytt album i fjor, og det var godt å endelig få hørt nye låter live. Favorittene fra denna konserten må nok bli Fakk Pæng og Hele Nidelva E Dahls. Ekte bængers av dansbar kvalitet!

Stay tuned for BRÆKKÆKKEL intervju, kommer som egen sak her på denne flotte nettsiden.

Neste ute er selveste Chemtrails Oslo, også her smeller det til med no voldsom energi, men her er publikum noe treigstarta. Folkens, man trenger ikke være redd for å stå nærme scena med mindre vokalisten lukter balle, og det var tvilsomt tilfellet her (eller var det?) Anyways, jeg har sett Chemtrails før, både på Blårock og over byen min (PISS OFF DON´T POISON OUR WATER og alt det der), jeg rota meg litt bort nå, jeg er ikke sånn konspihue, det var bare en gøy detour, back to it. Jeg har sett Chemtrails før, det var gøy, det var også gøy denne gangen, og med tullete titler og tekster kan man ikke bli annet enn glad. Ja, det er faktisk gøy med Cockface og I´m So Disappointed With My Own Ass, særlig for oss som aldri kom forbi stadiet at promp er gøy. De spiller så en splitter ny singel, Hope Is Just Another Drug, koselig låt, nesten ballade kan man si. Chemtrails må oppleves, og som publikum fant ut etterhvert, så er det altså ikke farlig å ta seg en liten sving til tullete og solid musikk, mer av det!

Her kommer det også et intervju etterhvert, følg med for å få med dere praten jeg tok med Makro.

Videre utover kvelden kommer Göttemia på scena, og vettu, de har jeg savna så utrolig mye! Det virker så jævla lenge siden jeg så de på Uffa, det må jo faktisk begynne å bli noen år det nå, så ja, det var godt med et gjensyn, eller gjenhør? Siden den gang er det jo også kommet et nytt album, Eternal Sunshine of A Rotten Mind, kom i 2024. Göttemia er et band enhver gladpønker må få med seg, og når synthen kommer fram, da blir synthkjerringa i meg fornøyd! Her er alt som forventet, og jeg blir bare veldig glad egentlig, støyete, digg, og vakkert. For et nydelig nydelig nydelig band. Mer Göttemia i monitor!

Så kommer Maktkamp og riffer seg gjennom settet sitt! Her har det vel også kommet et nytt album i år, Mental Razzia kom på selve valentines dagen, eller en fredag om du vil! Melodisk og mektig rifforama fra hovedstaten. Her er det både god energi og godt oppmøte. Av alle bandene denne dagen så er dette det bandet jeg har hørt minst på, og heller ikke sett live før, så jeg var ikke helt sikker på hva jeg kunne forvente her, det er jo en noe annerledes sjanger enn de andre bandene denne dagen, men det gjør da ikke noe!

Det hele avsluttes med hva man på flere måter kunne kalt menneskelige fyrverkeri, nemlig Hammok. Hammok er helt koko-gode, og energien deres sniker seg kjapt innpå deg som statisk elektrisitet rett før et lynnedslag treffer deg. Jeg har sett Hammok flere ganger, og selv om jeg vet hva jeg kan forvente, så blir jeg like imponert og overraska over energien hver gang. Hvordan de skviser ut all den krafta skulle jeg gjerne likt å vite, er det mulig å få låne litt isåfall? Spør for en venn. Med menneskelige fyrverkeri mener jeg da både i mengden air-time som foregår (om du noen gang har spilt SSX vet du at det sanker mange poeng), men også det eksplosive og tidvis fengslende støyet som er nøye planlagt og teknisk helt presist og balansert. En god avslutning på en fin liten festival. Jeg skal legge inn en siste klage på publikum her. I løpet av kvelden var det nok bortfall på opptil halvparten av alt publikum denne dagen. Det er jo ofte sånn på festivaler, folk kommer og går ettersom hva de har hørt før eller hva de skal etterpå, men da må jeg påpeke at her er det mange som har gått glipp av en unik konsertopplevelse. Mot slutten av konserten så åpner gulvet seg opp og Hammok kommer ned på gulvet og gjør greia si, nå star vi der alle i sirkel og er en del av dette mektige og merkelige ritualet musikk faktisk er, magisk.

Pernille Lyngsnes