Progtober 2026
Årets Progtober blir en smule annerledes. Inspirasjonen har sviktet, og kun en håndfull nye progutgivelser har funnet meg i løpet av dette progåret. Det blir jo ikke en ordentlig liste av sånt! Misforstå meg rett, det betyr ikke at de ikke har vært der, langt ute i eteren, i en kasse på ei platesjappe eller i hånda på en nyfrelst konsertgjenger. Fortvilet dro jeg i september fra det våte vestland og til mine gamle trakter i hovedstaden i et forsøk på å lete etter, og kanskje finne, andre nerdete gnomer som meg, og litt av gnisten jeg savnet igjen. Mitt hjertes kompass pekte i retning et av de historierike frikerkvartalene i byen, hvor vannhullet Kafé Hærverk åpnet dørene inn til festivalen “Proggens Grøde V”, med vertskap i bandet Tusmørkes frontfigur Benedikt Momrak.
Jeg måtte altså flytte til vestlandet og miste inspirasjonen for å komme meg på en av landets koseligste, gnomeste festivaler. Her ble samtaler samtalt, musikk musisert, danser danset, og sigg sigget. Midt mellom “hva er egentlig skogsprog?” og “hvordan har jazzen gått fra hatobjekt til kjærlighetsaffære i proggen?” kjente jeg en liten knitrende følelse i magen. Nei, det var ikke voksenbrus som boblet, men helt ekte og varm GLEDE! I en pause i lineupen klarte jeg å kvinne meg opp (med god hjelp fra medskribent Åsmund) til å spørre Benedikt selv om nettopp han hadde lyst til å skrive årets progtober-liste.
Jeg parafraserer voldsomt:
“Njæ, jeg hører vel egentlig ikke så mye på norsk prog, så vet ikke om det er den beste matchen”
“Men plis da?!”
“Jo, ja, skal tenke på det”
Noen instagram-meldinger senere sitter vi altså her med en MONSTER-liste i hendene, som ikke snevrer det inn på kun den norske proggen, men utvider grensene både geografisk og sjangerpolitisk. Vi kan vel egentlig kalle dette en inspirasjonsliste for proggere og andre gnomer!
Tusen takk for at du har delt av det som tenner musikkgnisten i deg, Benedikt. Nå kjører vi bare på med listorama extravaganza, tjohei!
- Live, 03.11.2026, Nordnes
På Proggens grøde på Hærverk i september blei jeg oppsøkt av en delegasjon fra Evig Lyttar som lurte på om jeg ville ta ansvar for årets Progtober. Det var jo ikke noen perfekt match, i grunn, siden konseptet er å skrive om det mangfoldet av norske progplater som er kommet ut siden forrige gang spalta var i trykken. Jeg hører jo ikke så mye på norsk prog, egentlig, og liker bare halvparten av det halvparten så mye som det fortjener.
Her er mine favoritter fra det norske plateåret så langt, med innhopp fra Sverige og Danmark mens vi venter på Kalmar-reunionen. Noen aktuelle utgivelser med artister fra Utlandet tas med til slutt. Lista under er ei blanding av temmelig ulike stiler, som likevel inspirerer meg som prog- og psykedeliafanatiker. Det er å håpe at dette vil åpne noen ører, selv om det som er tiltrekkende for den ene er avskrekkende for den andre. Smaken er som kjent som baken, to kanonkuler svøpt i fløyel.
16. januar 2026
Hayeminol - Ingen vår i år
Alle liker Hayeminol! Seinere i år kommer de til og med til Asker videregående der jeg (mann, 48) underviser. Det er øs, det er pøs, det er fine melodier og MYE pepp. Det høres lett og selvfølgelig ut, og det er deilig i en verden av strebere og posører.
13. mars 2026
Henriette Eilertsen Trio- Moder
Hvis du noen gang har tvilt på at fløyte, cello og trommer kan låte HEAVY som faen, så er dette den biten svart vinyl som vil få deg til å se lyset. En svensk kompis beskrev det som «intense som Alice Coltrane men med flöjt». Dette er en av mine absolutte favoritter i 2026.
20. mars 2026
Hans Kjorstad – Dålågjel (MC)
Denne kassetten har jeg spilt igjen og igjen, likevel dukker det stadig opp nye detaljer. Det er et stjernelag av norske folkemusikere med her, som tolker låter fra arkivopptak og tidligere utgivelser. Det låter både tradisjonelt og nyskapende eksperimentelt, lydbildet er tidvis stor grotteklang, tidvis privat konsert på kjøkkenet. Klappinga og trampinga er tidvis skeiv, men følger musikken perfekt, slik en kronglete sti følger skogbunn og tar deg dit du skal selv om det ikke er i rett linje.
27. mars 2026
AySay – Mal (DK)
Dansk/kurdisk/tyrkisk trio spiller supersjarmerende blanding av moderne Nordisk pop og tradisjonsmusikk fra Anatolia slik den ble rocka opp på søttitallet. Jeg fikk oppleve dem live på Telemarksfestivalen i Bø tidligere i år, sandwicha mellom Raude Gullskrin og Reôlo. De stjal showet med lun dansk publikumskontakt, opprop for kroppshår og vuggesang for Palestina.
10. april 2026
Bror Havnes – De som vet
Første soloskive fra saxofonist i Flammer Dance Band. Det er suggererende og groovy greier med nikk til Afrobeat og vestkystmonosynth. Plata er en musikalsk reiseskildring av en ferd inn i det indre av bevisstheten, midt på dansegølvet. Det er til og med et snev av Giorgio Moroder på De vet og tommelpiano på Solfall. Digg digg digg! Denne er høyt på favorittrangeringa for 2026.
17. april 2026
Jonas Cambien- Man Eating Tree
Det belgiskættede og Norgesbosatte tangent- og saxfantomet spiller mye av musikken jeg digger mest for tida. Dette er hans første soloplate, for fans av Alice Coltrane, Terry Reilly og sovjetiske trommemaskiner. På sjappekonserten på Tiger fikk vi erfare at plata faktisk lar seg fremføre live av én person, også, for de som er opptatt av ekthet.
1. mai 2026
The Handover- New Old Medicine
Andre skive fra denne fantastiske trioen, bestående av Aly Eissa (også ute med skiva Eggshells på Motvind i juni), Ayman Asfour (også ute med albumet solodebut Sardy Fardy på strømming i juli) og Jonas Cambien. Komponist Eissa blander tradisjonelle egyptiske elementer med impro og futuristiske frampeik. Det er musikk i storformat, i den forstand at den tar seg god tid og vider seg sakte ut slik lerretet gradvis tilpasses en 70 mm filmvisning av Lawrence of Arabia. Neida. Joda. Dette er musikk som tar deg steder.
29. mai 2026
Helga Myhr – Slåttespel
Helga Myhr henter fram slåtter fra barndommen som hun fremfører uakkompagnert på hardingfele. Tradisjonsmusikk fra Hallingdal via Motvind på sitt beste.
2. juni 2026
Sløy gange – Tunnelrytmer
Beste bandnavnet siden Femi gange! Fete og ja, sløye beats fra frontmann og rytmeseksjonen i Flammer Dance Band. Skiva vokser på deg og har mer å by på for hver gjennomlytting. Lydmessig befinner vi oss i et landskap befolket av gamle synther, tighte takter og vintage effekter. På omslaget er til og med bandet INNI en giga trommemaskin som noen har glemt igjen i skogen. Dette kan du både danse og lese til, men kanskje ikke samtidig.
31. juli 2026
Jordsjø- Pestkrønikene
Dette er en litt annerledes utgivelse fra Jordsjø; ikke bare er det flere «klassisk heavy»-triks på gang, vi får også gjesteopptredener fra et par av bandets favorittvokalister. Andreas Prestmo fra Wobbler/Chronicles of Father Robin og Jon A. Henriksen (Black Magic) passer perfect inn i lydbildet på låtene de bidrar på. Den Rush-refererende The Awakened og den sjelfulle White Magic er gode eksempler. Utgivelsen er spekket med vedlegg, fra plakat til små kort, slik Jordsjø har holdt på helt siden de første kassettene. Samlergamet har bare én vinner: Den som er flinkest til å passe på tinga sine.
4. september 2026
Zenon- Syn
Tredje plate fra ekteparet som nå gjør alt selv, unntatt å spille bass! La oss kalle dem den biodynamiske duoen, for selv om de er gift er det ingen plantegifter å spore i det organiske lydbildet her. Bandets konsert på årets Proggens grøde demonstrerte hvordan de også på en fin måte inkorporerer synthesizere i et uttrykk man gjerne forbinder med folk eller singer/songwriter-land. På plate er det ikke særlig fremtredende synths, men likevel enn drømmepopstemning som funker veldig bra. Michelle synger på alle låtene denne gangen og jeg tok meg i å tenke på Cocteau Twins de gangene romklangen virkelig får bre seg. Er dette post-psykedelia?
4. september 2026
Græns – Antitunes (SE)
Med ikke færre en TRE medlemmer som heter Axel, mener mine kunstløpinteresserte døtre at Græns burde hete Triple Axel. Han ene Axel’en jeg kjenner spiller også i Brain Burn og står bak Psykstämman og lignende arrangementer i Göteborg. Dette kan kalles ny-psykedelia og låter riktig så fett. Det er mye bruk av vocoder, så fans av Trolls-filmene har mye å glede seg til. Elementer av Anatolisk psych og klubbmusikk fra 2000-tallet er også med i miksen. Plata er spilt inn med publikum i studio og den gode følelsen kommer virkelig ut av høyttalerne. Jeg vil si at Græns passer BÅDE for de som liker Goat (de har noen av de samme kvalitetene) og de som IKKE liker Goat (Græns tråkker ikke i de salatene som Goat tidvis tramper omkring i).
10. september 2026
Henchlock – s/t
Når en pressemelding beskriver musikk som psykedelisk, avsikrer jeg min Browning (LSDAP lever). Noen ganger viser det seg dog at merkelappen gir mening og DA blir jeg glad, da! Det er boblende elektroniske effekter, støy, skingrende og kantete gitarer, tøffe trommer og så kommer en forsiktig synthmelodi snikende. Det er melodiene som selger dette for meg, akkurat passe mye sukker til grøten.
18. september 2026
Gunerius og verdensveven – Hade livet!
Å høre Thomas kritisere samfunnet på sin slepne Bærumsdialekt gir meg trua på framtida. Det er ikke mange som skriver sånne tekster uten at det blir platt. Musikalsk er det både utforskende og fint.
25. september 2026
Dungen – Vidrig vår (SE)
En balladeplate om samlivsbrudd: Det er både så trist og så fint som det høres ut. Som oppfølger til En Är For Mycket Och Tusen Aldrig Nog kan det tolkes som at det ikke funka å straighte seg opp likevel og nå kommer konsekvensene. Personlig tenker jeg at det må våre belastende å kveld etter kveld fremføre sanger om hvordan livet rakner mens man skuer utover et feststemt publikum som roper etter Panda fra låt én (som på Røverstaden nå i oktober).
9. oktober 2026
Sagor & Swing – Rymdsonen (SE)
Siste skive fra den fantastiske duoen som var et av høydepunktene på fjorårets Proggens grøde. Jeg kommer aldri til å glemme det anerkjennende nikket fra trommefar Ulf Möller da han så at jeg også hadde svart høyhalser. Eric Malmberg lærte i sin tid å spille orgel av selveste Bo Hansson. Musikken skildrer reisen til Saturn, dit S&S er sendt som musikalske ambassadører. Jeg håper saturnerne digger Hammond, ellers blir det romkrig og da kan ingen være nøytrale.
10. oktober 2026
The New Magic – Change of Heart
Tredje LP fra Martin van Houtums band! Her spenner det fra heavy gyng til såre ballader. Jeg spilte skiva i styrkerommet på jobben og en 07er som kom inn utbrøt «for en deilig musikk!» og fullførte økta si til lyden av Martins filosofiske betraktninger om livet. «Peace of mind was all I ever wanted.» Det er dybde der, assa. Som når unga spør hva jeg ønsker meg til bursdag, jul, farsdag eller Chrimbus og jeg alltid svarer «fred og ro». Jeg lurer på hvor gamle de skal bli før de skjønner at jeg ikke kødder. But I digress. Poenget med anekdoten fra jobb er altså at denne plata er musikk for både kropp og sjel, ung og gammel.
21. oktober 2026
Arabs in Aspic – Sorgens kapittel
Denne plata spilles ikke uten vemod, organist Stig Arve Kvam Jørgensen døde brått før den var ferdig innspilt. Han ville fylt 50 i år og alle som kjente ham er naturligvis preget av dette. Materialet er organisert som et stort konseptverk der tekstfraser og temaer blir introdusert og kommer tilbake i stadig nye transformasjoner. Bandet har en særegen form for humor med referanser til mer eller mindre interne vitser om tegning av pentagrammer og overskumle satanister. Det er forfriskende med et progband som faktisk oppløser selve den tradisjonelle låtstrukturen, i stedet for å bare spille ekstremt lange låter.
23. oktober 2026
Modal trafikk – Sadide
Topp stemning fra Bergen! Det er elementer av samba, dub og klubb her, lydbildet er organisk (altså at det høres ut som et band) og det er dansbart som bare det. Det er nokså tilbakelent og avslappende, men ikke slapt.
Kule utenlandske greier:
20. februar 2026
Hen Ogledd - DISCOMBOBULATED
Jeg fikk ørene opp for Richard Dawson med den fantastiske folk horror-skiva Peasant i 2017. Sammen med Dawn Bothwell, Rhodri Davies og Sally Pilkington gir Dawson ut mer og mindre eksperimentelle prog-folk-skiver under navnet Hen Ogledd. Her er skarpe observasjoner av samtidas og personlige problemer med oppløftende episke refrenger og rapping på scots, walisisk og Newcastle-dialekt.
6. mars 2926
JJ Whitefield - Exotic Meditations/Sloppy Souls
Den tyske kongen av library music spiller groovy, instrumental musikk med innslag av verdensmusikk fra fjern og nær.
20. mars 2026
Ali & Charif Megarbane- Tirakat
Bandleder Megarbane fra Libanon møter trioen Ali fra Jakarta for en oppvisning i kulturmøter mellom Indonesia og den arabiske verden.
19. juni 2026
Aly Eissa – Eggshells
Solo oud-plate fra komponisten bak The Handover. Det er også innslag av vokal på skiva. På Hærverk var det et par tradisjonalister som gikk fordi de ikke takla Eissas eksperimentelle tilnærming til instrumentet. Det vil jeg kalle deres tap og et bevis på at det gjøres noe riktig og viktig med denne plata.
26. juni 2026
Slim Levy- Snippet Sounds
Kosmisk dub og reggae fra en fransk dude som etter turné som bassist for Lee «Scratch» Perry begynte å eksperimentere med lekesynthesizerne til barna sine.
28. august 2026
JJ Whitefield - Exotic Moods
Enda mer exotica fra sjefsbibliotekaren i library-land!
23. oktober 2026
Surprise Chef – Frogs in a Pond
Er det soul? Er det library? Det er jaffal fett. Litt mer nedpå enn før, men riktig så fint.
Dette var min altså Progtober, alle omtalte utgivelser er skiver (og en kassett) jeg har kjøpt på Dukk Ned, Big Dipper, Tiger og konserter. Støtt dine lokale platesjapper, spre spenna, kjøp merch og lytt evig videre på nye ting. Det er viktig å ha god smak, men husk at du ikke vet om du liker noe før du har smakt. Jeg vil egentlig korrigere påstanden min fra åpninga og heller si at smaken er som LAKEN, den er stretchy. Jeg tror jeg avslutter der før metaforene løper løpsk i Underskogen.
-Benediktator, 30.10.2026, Jar.