Foto: Eivind Stuevold

Om åsmund

Jeg er Åsmund Høeg, 26 fra Mortensrud, Oslos sørligste østkant. Nå jobber jeg i NRK radio i “ungdomskanalen” P1 i Trondheim. Der havna jeg fordi jeg ikke gadd å starte på en mastergrad etter at jeg tok en bachelor i geografi.

I barndommen balanserte jeg på kanten av Oslo-hiphopen og bråkemusikken allerede fra 8-9-års-alderen. Det gikk i en god blanding av Gatas Parlament, Iron Maiden, Warlocks og Motorhead, men det var til jeg hørte Black Sabbath for første gang og så lyset. Deretter begynte jeg på tyngre stoffer som Mastodon, Gojira og Meshuggah. Interessen vokste i det jeg ble gammel nok til å dra på undergrunnskonserter i Oslo og her skiftet nok interessen mer fra hard til tung musikk. Da jeg flyttet til Trondheim for å studere ble jeg med i Blyforgiftning, metallprogrammet til Radio Revolt, studentradioen i Trondheim der jeg var programleder i 3 år. Her fikk jeg virkelig dyrket interessen min og fikk øynene opp for hardcore, stoner, sludge og ikke minst Doooooooom. Det er nok her hovedtyngden av musikksmaken min ligger i dag, selv om jeg åpenbart hører på alt mulig annet rart i tillegg. 

Jeg gleder meg til å være med på å snurre i gang hjulene på Evig Lyttar igjen! Det lages så mye fett i norsk og skandinavisk undergrunn og det er en skam at ikke fler har fått øynene opp for det. Min misjon er å bringe bråkemusikken ut til folket sammen med denne gjengen med likesinnede.

Her er en liste med 12 album som går i  rotasjon hos meg så du kan få et lite innblikk i hva som kverner rundt i huet mitt mens jeg trasker rundt i Trondheims våte gater.

Emerald - Sâver/Psychonaut

  • Et enormt stykke håndtverk fra en Oslogjeng og noen karer fra Belgia, begge på Pelagic records som er et kvalitetsstempel i seg sjøl. En EP med én lang låt fra hvert band med et mystisk mellomspill.

The Raging River - Cult of Luna

  • Postmetall i verdensklasse fra lille Luleå i Nord-Sverige. EPen fortsetter der bandet slapp etter eposet A Dawn to Fear fra 2019

Diorama - MØL

  • Et ganske ferskt blackgazeband fra Århus i Danmark har gitt ut en skikkelig maktdemonstrasjon inspirert av amerikansk svartmetall. Helt konge.

Altin Gün - Yol

  • En gjeng nederlandske tyrkere som spiller synthpop inspirert av tyrkisk 70-talls rock. Hva mer trenger jeg å si?

Apocalyptic Wasteland Blues - Agenda

  • En litt bortgjemt perle fra 2019. Bandets debutalbum og en jævel av en crustpunk-skive. Voldelige saker!

End Of - Attan

  • Bare Finnmark kan produsere dette kaliberet av faenskap. Ekte hat i plateformat. En sjukt trykker fra 2018.

Sult - Kollapse

  • Dansk postmetall og en av mine favoritter fra i år. Dette sparker!

slutte og byne - Valkyrien Allstars

  • Bare Valkyrien kan gjøre dette. Skiva er mer visete enn tidligere folkrock-skiver de har gitt ut. Men det er så vakkert.

Somnuri - Nefarious Wave

  • Brooklyn-sludge som herper øra dine. Akkurat sånn jeg liker det.

Refractions - Lowrider

  • En soleklar favoritt fra 2020. Disse kara fra Sveriges ørken veit hvordan man lager stoner. Har hørt denne utallige ganger.

Proletar Adel - Mae

  • En kuriositet fra en gammel traver i Oslo-hiphopen. Flowen er så treig at det nesten blir komisk, men det funker!

Curse These Metal Hands - Pijn/Conjurer

  • En av mine all time favoritter. Britiske beist på jobb. Alltid i rotasjon.