En plate som byr på noe annerledes
Himmellegeme slapp nylig debutalbumet ’Myth of Earth’ via Karisma Records. Plata byr på noe annerledes. Et plate-resultat fra et band i Bergen, som i lang tid har vært et aktivt liveband. En skive som eksperimenterer med psykdeliske så vel som atmosfæriske lydbølger. Både prog og rock krydret med vokal på dialekt, som klarer å rette pekepinner mot band som Pink Floyd, Sigur Rós, Seigmen, Jeff Buckley, Radiohead og Queens Of The Stoneage.
Albumets første låt ’Natteravn’ er en av de bedre låtene jeg har hørt på lenge! Fantastisk vokal, som med sin absolutte storslagne gåsehudeffekt suger deg inn i et vortex av en eldre Seigmen materie fra første stund. Den virkelig åpnet livet framfor meg. Jeg garanterer deg at du vil se stien framfor deg, der universet ekspanderer og du selv eksploderer, omfavnet av stjernestøv. Jeg mener selv at jeg mistet bakkekontakten der et øyeblikk. Herregud, eksisterer jeg fortsatt? Med en almektig og kraftfull klang smørt inn i repeterende ekkoer som forstørrer opplevelsen av uttrykket i en ekstremt forførende grad. Jeg elsker klang! Fyttigrisen for en låt.
’Kyss mine blodige hender’ byr på en mer fremmed gate. En låt, som kan framstå som uskyldig, ren og forsiktig, før en prosjektil av et riff skyter i stykker låta, og en ny oppbygging er et faktum. Du forstår ikke helt hva du hører, før musikkstykket plutselig blir noe helt annet enn hva det startet som, med et refreng og en vokal som brått fører meg tilbake til en togtur mellom Namsos og Trondheim, med Skambankt på ørene. Der vokalen på dialekt og råkkegitaren garantert er det som framprovoserer denne sterke referansen.
Den tredje og siste favoritten er ’Breath in the air like’, som slår til med sine psykedeliske landskaper opp blant originale gressrotnoter. De slår meg som underlige. En merkverdig sound jeg ikke klarer å sette fingeren på, før det slår meg at det er Aleksander Vormestrand ikledd Thom Yorke, som tvinger seg inn mellom trommeslagene. Og refrenget gjør ikke akkurat låta mindre Radiohead, da på en spennende måte. Et forsiktig, sterk og slagkraftig refreng, med en melodi som ulmer rundt ethvert hjørne, med en instrumentalitet som virkelig mener noe med sin tilstedetværelse! Og står fast ved det. Digg!
Ellers er ’Fish’ og ’Myth of Earth’ låter jeg ikke helt fant tonen med, der oppbyggingene for meg ikke fungerer like godt. Der jeg hadde ønsket meg mer av denne grandiose gitarlyden, ispekket noen overraskelser. Det atmosfæriske og psykdeliske lydteppet er der, med komfortabel vokal og behagelig gitar, men det blir litt tammere og mer forutsigbart sammenlignet med låtene jeg falt helt for.
Ellers tenker jeg at albumet har en helt egen sound, som virkelig setter bandet på kartet. De har virkelig (med tykk strek under), laget en skive som er verdt å få med seg. Jeg garanterer dere en lytteopplevelse av de sjeldne, spesielt førstelåta. Fy faen, beste gåsehuden jeg har fått på lenge! Og jeg blir med det sittende å lure på hva som vil skje med meg i en live-setting, kommer jeg til å sveve litt? Håper virkelig at Himmellegeme tar turen til Oslo igjen, snarest! Jeg tar turen.
7/10 TRYNER!
Rikke Karlsen