Blast From The Past: Intervju med Marvin Nygaard (10.12.2015)

I høve Beachheads sin konsert på Tilt den 4.mars er det litt kult å grava fram dette intervjuet frå arkivet! God lesning, og mitt aller første "snakkeintervju". Det tok sin tid å transkibere dette, men når eg blei ferdig var eg kjempenøgd.

For nokre dagar sidan sat eg meg ned med Marvin Nygaard, bassist i Kvelertak og Beachheads, for å ta ein prat om alt frå musikken til privatlivet. Dette viste seg å vere ein av dei kjekkaste og mest interessante samtalane eg nokon gong har hatt!

Kan du introdusere deg sjølv?

Jeg heter Marvin Nygaard, spiller bass i Kvelertak og Beachheads og har en sønn som heter Felix!

Når visste du at du skulle bli musikar?

Jeg har jo spilt i band siden jeg var ganske liten.

Kva var ditt første band då?

Vi hadde et band som het Orion. Jeg vet ikke hva vi kan ha vært, 10-12 år kanskje. Men det var bare vas. Folk fikk fyken og det var nye medlemmer hele veien. Men vi laga egne sanger og sånt! For noen måneder siden sendte en kompis som jeg spilte med opptak han hadde fra de øvingene da. Det var ganske sjukt å høre på, for det høres litt sånn ut som at man har smurfestemme, fordi man har så lyse stemmer når man er så små!

10 år gamle! Det var ein tidleg start altså!

Ja, jeg tror vi var så unge altså. Men så starta vi et band, et punkeband da vi var en 13-14 år gamle som het Xerox, fra det kopimaskinmerket vet du. Det var litt sånn, hva skal man si, tregreps rølpe/skranglepunk.

Hehe, det kan jo være feitt det!

Ja det kan jo det! Det var veldig gøy, og ga meg masse. Det var med på å skape den personen jeg ble. Vi begynte å høre på masse punk og utvikle musikksmaken, og det var rundt den tida man begynte å skate.

Det var vel mange av dine venner som var med på det og?

Ja, absolutt. Jeg kommer jo fra Båtsfjord, en bitteliten plass i Finnmark. Det var der vi begynte, og det var jo mest sånn, det var de litt eldre folkene som jeg skata med eller så litt opp til som introduserte meg for forskjellige band, så vi ble påvirka av de litt eldre gutta. Hehe, jeg husker - vi spilte jo aldri noen konserter eller noe sånt, men vi spilte UKM. Ellers var vi mest på øvingslokalet, og hadde et par vanlige gigs. Så fikk vi høre om Blitzhuset i Oslo og sendte et brev på et tidspunkt, jeg tror ikke vi tok med en demo en gang. Vi bare skreiv et sånt brev og spurte om vi fikk lov til å spille der, og så tegna jeg en punkestjerne på brevet og sånt!

Haha! Då var de jo skikkeleg ivrige! Fekk de svar?

Nei jeg fikk aldri svar, haha!

Me kan gå litt vidare. Kva musikk var med på å inspirera deg? Punken spelte jo ein stor rolle tidleg.

Ja, jeg er jo fra den generasjonen som vokste opp på 90-tallet, pluss at ting ikke var så tilgjengelig, hvertfall ikke der oppe. Vi blei aldri introdusert for noe scene eller noe som var innenfor punkesjangeren. Så det gikk ut på å lese Kerrang! og når internett kom så handlet det om å google forskjellige band. Men det var Epitaph type band vi hørte mest på, de Punk-O-Rama platene, der var det band som Descendents, Rancid, NOFX og Bad Religion. Jeg hadde et par lærere som var veldig musikkinteresserte, så jeg fikk låne en VHS med Sex Pistols og en del av de engelske punkebandene. Da begynte jeg å høre på Ramones og litt de "riktige" bandene, hehe. Det har liksom alltid vært den sjangeren der som er nærmest hjertet mitt, og sånn er det fortsatt!

Kule lærarar då!

Ja! Han er faktisk høyrepolitiker han som lånte meg den VHS´en! Så hadde jeg en nynorsklærer som er en forfattertype i dag. Han tok med seg en kassegitar til timen og oversatte David Bowie og Bob Dylan tekster til nynorsk et par ganger, det var jævlig kult!

Du har jo ei speleliste på Kvelertak sin Spotifyprofil som er full av forskjellige sjangrar. Korleis har du fått så variert musikksmak?

Jeg har hørt på veldig mye forskjellig musikk, mye fordi jeg har hengt med forskjellige folk. Nå for tida går det mye i powerpop og litt roligere ting. Jeg har blitt litt rundere i kantene, hehe! I Kvelertak er vi jo en veldig variert gjeng, så jeg har hørt om ting gjennom folk i bandet. Etter at Spotify kom har jeg blitt enda mer gira på å oppdage ny musikk, jeg blir liksom aldri mett av det. Det beste jeg vet er å oppdage nye kule band, det er en måte å bare drømme seg litt vekk, å tenke at "et sånt band vil jeg også starte!", på en måte.

Deilig å aldri bli lei musikk! Kva høyrer du på no for tida då?

Har hørt en del på Hot Snakes i det siste faktisk! Men når jeg skal slappe av blir det Posies med plata "Every Kind Of Light". Så har jeg en liten guilty pleasure med at jeg har hørt på Amy Winehouse i det siste, hehe! Folk rynka på nesa når jeg sa at det var det jeg hørte på i bussen på turné! Ellers har jeg begynt å høre på Wilco med plata "Yankee Hotel Foxtrot". Bob Mould - "Workbook" er ei plate jeg har hørt veldig mye på også.

Kva om du skulle velge ut fem plater du vil anbefala til lesarane?

Wipers - "Is This Real?", Husker Dü - "Flip Your Wig", The Replacements - "Pleased To Meet Me", Masshysteri - "Masshysteri", Sweden - "Under The Sycamore Tree"

Kva var det som gjorde at bassen hamna i dine hender?

Jeg tror det er litt sånn som med de fleste bassister, at man trekker det korteste strået. "Ok, jeg spiller bass" liksom. Jeg spilte jo trommer i Kvelertak i begynnelsen. Men det er klart, bass er det instrumentet jeg har spilt lengst, og det er det jeg begynner å kunne nå. Det er nok litt tilfeldig, men jeg har blitt veldig glad i det. Jeg følte ikke at jeg kunne spille gitar, men jeg kunne spille bass.

Det er jo dei som meiner at bass er det vanskelegaste instrumentet å spele?

Det er et vanskelig instrument å spille om du skal være en god bassist. Gitar er teknisk sett mye vanskeligere, men man skal ikke undervurdere bassen heller. Jeg legger veldig fort merke til i et band om bassisten kan spille, for da putter han inn detaljer der det er tomrom, krydrer det litt.

Når me er inne på detaljer og krydder. Basslinja på refrenget til Beachheadslåta "Shadow Of A Man" gir meg skikkeleg frysningar kvar gong eg høyrer den!

Så kult, takk for det! Jeg har lært mye av å spille i Kvelertak. Jeg anser meg ikke for å være en god bassist, men jeg har blitt bedre, mye på grunn av at jeg har spilt så lenge med flinke folk.

I tillegg får du vel inn litt variert erfaring når du speler i to ulike sjangrar?

Ja absolutt, jeg spiller jo ikke en typisk poppete bass, det er jo veldig punkete og rett fram. Det tror jeg er litt kult i Beachheads også, at jeg, Vidar og resten av bandet legger til ting til powerpopsjangeren, at vi gjør det på vår måte.

Korleis er det å sjonglere Kvelertak som har mykje på tapeten heile året, Beachheads og familielivet på same tid?

Det har gått fint, jeg har vært veldig heldig som har hatt Helen, mora til Felix. Hun har tatt alt veldig fint. Når vi ble sammen begynte jo Kvelertak å turnere. Det hadde ikke funka om hun ikke var den personen hun er. Men det er jo vanskelig å være vekke. I noen perioder så tenker jeg at det blir for tungt å ikke få se Felix på kanskje fem uker, men samtidig må man se på det som en jobb, fordi jeg lever jo av det. Det skjer så mye med Kvelertak så vi har ikke fått tid til noe turné med Beachheads enda, men det tar vi når det passer.

Høyrest ut som alt er under kontroll! Visst du ikkje hadde spelt i band, kva hadde du gjort på då trur du?

Rett før vi begynte å gjøre det bra med Kvelertak jobba jeg som frisørlæring faktisk! Visst det ikke hadde gått den veien hadde jeg kanskje jobba med vanskeligstilte kids, noe innen det. Noe sånt hadde vært noe.

Kan du fortelle litt om korleis du opplevde oppstarten og utviklinga til Kvelertak?

Ting har jo gått helt sinnsykt fort! Hvertfall når du turnerer så mye. Plutselig har liksom fem år gått. Du opplever så mye at ting bare suser forbi. Bare på kort tid så har vi opplevd mer enn det folk flest aldri får oppleve! Vi har fått møte sinnsykt mange folk. Vi har jo vært på turné med Slayer nå liksom, det er jo helt absurd! I starten fikk man ikke sette seg ned og tenke på det. Når det skjedde så kjørte vi jo bare på med en gang. Etter at Kjetil ble med på trommer ble vi plutselig et bra band. Bare den første turnéen en langehelg i Norge var sinnsykt gøy! Så husker jeg den første gangen vi ble spilt på radio. Vi satt i en bitteliten bil sammen med alt utstyret. Bare den følelsen når låta vår kom på, det var så jævlig gøy! Starten på Kvelertak var jo nesten det kjekkeste, fordi alt var nettopp som en drøm. Først varma vi opp for Skambankt, så havna vi på Europaturné med Converge! Vi har vært veldig heldig!

Det var jo riktig musikk på riktig tid!

Ja, jeg husker på Skambankt turnéen så var det noen folk fra musikkbransjen backstage, som sa sånn "det dere opplever nå skjer kanskje en gang hvert tiende år", hehe! Og det var jo helt i starten. Det er jo helt rått at man får være med å oppleve noe sånt.

Suksessen er jo fortjent då, etter så mykje hardt arbeid!

Jo takk! Det tror jeg er fordi vi veit hvaslags mulighet vi har, og vi har lyst til å beholde det at vi får lov til å leve av musikken vår, hehe! Til tider er det veldig tungt, mest fordi du sitter i en buss med dine beste kompiser, men du går jo oppi folk, avogtil er jo det jævlig kjipt, sant. Men sånn er det jo med alt.

Er Kvelertak framleis like ivrige som de har vore til no?

Ja absolutt, absolutt. Nå gleder vi oss bare til å gå og spille inn den nye plata og få ut nytt materiale! Denne gangen blir det litt annerledes da, vi skal spille inn plata i Oslo! I tillegg skal vi spille den inn live!

Så utruleg kult!

Ja! Vi skal prøve å naile alt live i et stort rom. Det er veldig sunt for oss å gjøre noe annerledes nå. Det blir en ny sound! Sound som i at det ikke kommer til å høres ut som Kurt Ballou (han som har produsert de to forrige platene våre).

Korleis blei Beachheads til?

Jeg og Vidar begynte å jamme litt og skulle starte et band. Helt i starten var vi usikre på hva vi ville gjøre. Først tenkte vi på å starte et stonerrock band, men det ble et powerpopband i stedet. Børil (vokalisten) hadde vært med Kvelertak på noen turnéer og solgte merch, pluss at jeg kjenner han fra gammelt av, og visste at han kunne synge, så vi spurte om han ville bli med, og det ville han. Espen (trommer) er jo også en bekjent fra Stavanger, så det ble veldig naturlig at han også ble med. Så er Øystein med live, i tillegg til at han var med på å produsere "Your Highness", han var en fyr som jeg ble kjent med på turné! Vi fant ut at vi hadde samme musikksmak.

Fint når ting berre kjem på plass!

Ja, og så er det så digg å starte et band i voksen alder! I tillegg er det så bra folk som er lette å ha med å gjøre.

Kor kjem navnet frå?

Det betyr noe litt annerledes enn det du skulle trodd! En Beachhead er en soldat som passer på stranda fra sjøangrep under krig. Så er det jo en blanding av Beach Boys og Talking Heads!

Planane framover?

Nå spiller vi inn med Kvelertak i Januar, så spiller vi inn med Beachheads i mars kanskje. Det kommer kanskje en singel til før plata. Litt usikker på hva releaseplanen er!

Tusen takk for at du tok deg tid til dette!

Bare kjekt det!

-Patrick Fardal