Dunndunn: Direkte tekster og ekte opplevelser

Audun Gjelstad Jakobsen, også kjent som Dunndunn, ga nylig ut sin første EP, Fra Spøk Til Revolver på Ampmandens Records, som soloartist. Musikalsk er det variert utgivelse, med et spenn fra rock til pop, men tekstene bærer preg av både personlig tragedie og et galgenhumoristisk syn på livet. Vi måtte selvfølgelig ta en prat med mannen.

- Du er jo kjent som frontmann og låtskriver i Himmelhøyt. Hvorfor er ikke dette en Himmelhøyt-Ep, men heller gitt ut solo?

Det er det litt forskjellig grunner til. Først og fremst så er jo alle Himmelhøyt sine låter skrevet utifra et univers med to karakterer. De låtene her passer rett og slett ikke inn i den verdenen. De låtene her er mine historier. Der Himmelhøyt for meg er virkelighetsflukt, er dette alt jeg flyktet fra. I Himmelhøyt skriver vi låtene kollektivt, og med disse låtene her følte jeg rett og slett for å ha full kontroll selv.

- Tekstene på EPen er til tider, nesten i overkant, personlige og direkte. Men likevel lyriske. Hvordan balanserer du som tekstforfatter på den kanten?

Hmmm. Jeg har alltid vært hekta på metaforer. Jeg går som regel alltid å ruger på en metafor som kan sette ord på hva enn jeg går å tenker på. Det er litt som terapi for meg. “Backcatalogue” er et godt eksempel på det. Men, noen ganger, som i “Fra spøk til revolver”, gjelder det å si ting rett som det er. Da var virkeligheten bilder nok. Jeg liker store bilder på små ting, og store ting rett i trynet. Om det er lov å si?

De første låtene er som en historie i tre deler, der hovedpersonen sakte, men sikkert, glir dypere inn i en depresjon. Mens de to andre sangene virker som enkeltspor, rent tematisk. Var dette et planlagt grep, eller bare noe som skjedde.

Egentlig prøvde jeg å få de tre første låtene så spredt på EPen som mulig. Sånn at ting ikke skulle bli så jækla heavy. Men, låtene spilte rett og slett best i den rekkefølgen. Selv om man får litt følelsen av at man snur plata midt i EPen.

- Hva kan du fortelle om hvordan materialet kom til?

Okey, “Backcatalogue” skrev jeg etter å ha vært på en Tinderdate. Daten gikk ikke spesielt bra, for jeg hadde ikke hodet med meg i det hele tatt. Låta burde egentlig starte sånn her:” Hei, du. Sorry for at dette er så kleint, det er bare at…” que music!

Og så kommer “En annen”. Låta hvor fantasien tar overhånd. Jeg har aldri hatt særlig problemer med å være sjalu, men når jeg først ble det, så ble det en låt. Det er rart hvor fort ting kan eskalere i eget hode.

“Fra spøk til revolver” skrev jeg på sengekanten på akuttpsykiatriske avdeling. Det var rett og slett bom stopp. Hit, men ikke lenger. Men, midt oppe i alvoret så tok jeg meg selv i å være forbanna på de mest trivielle ting. Sånn som at det ikke var en nattbordslampe på rommet, pose i søppeldunken eller dynetrekk. Det var liksom ikke det som var det største problemet nå. Og de er jo tatt bort for en grunn.

“Tønsbergs nattasang” skrev jeg på bussen tilbake til Oslo. En liten hilsen til folk jeg aldri lenger møter, men som jeg aldri glemmer.

Og så var det “Mor”. Den skrev jeg til 60-årslaget til muttern. En litt annen versjon enn den som er på plata, men fortsatt ikke den lystigste av bursdagssanger. Mor og jeg har jo vært igjennom litt sammen, så det er en velfortjent hyllest.

- Hvilke musikalske inspirasjoner hadde du da du jobbet med EP-en?

Det er ikke til å gjemme under en stein at Stein (morsomt) Torleif Bjella har vært en stor inspirasjon. Platene hans har gått på repeat, og hadde spesielt høy rotasjonen rundt den perioden jeg skrev EPen. Det er bare noe med formidlinga til den fyren, og hvordan han får store ord til rulle lett av tunga. Ingenting blir kleint når han synger det. Ellers er det god spredning på resten av musikken. Akkurat de siste dagene har det gått i den siste plata til Immortal. Den er grum.

- Hvorfor skal man sjekke ut Dunndunn? Hvorfor skal man bry seg?

Det er jo digg å se på triste filmer og mørke serier. Sånn er det jo med musikk også. Og så er det jækla mye bra folk som spiller på den EPen her.

- Ja, hvem har hjulpet deg?

Største delen av innspillinga og alt av koringer er gjort av godgutten Truls Ludvig Johnsen, som har et fantastisk soloprosjekt som heter Ludvig The Band. I tillegg har du Hans Marius Indahl som til vanlig spiller med Anna Of The North, Ivo Gutu fra Ponette, Emil Haglund fra Posterboys og Kim Erik Berg fra Mønevann. Også har barndomskompisen min, Florian Winter, gjort miksen. Han finner du til vanlig i Kalandra.

- Hva håper du at lytteren sitter igjen med etter at de har hørt på “Fra spøk..”?

Ajajaj, det har jeg aldri tenkt på. Jeg følte meg en god del lettere etter jeg skrev den låta, men jeg har full forståelse for at lytteren ikke nødvendigvis føler det samme. Ellers håper jeg den røsker litt i deg. Selvom du kanskje ikke sitter igjen i endorfinrus. Jeg er jo heller ikke alene om å ha hatt det sånn, så kanskje en annen person der ute får letta litt på trykket gjennom den låta her. Det hadde vært fint.

- Hva er planene til Dunndunn framover?

Akkurat nå jobber jeg med å få på plass noe merch og memorabilia for de som ønsker det. Ellers, grubler jeg litt på hvordan detta skal bli live. Jeg har ikke planene klare der enda. Og så gir jeg meg nok ut på neste plate. Den er jo faktisk halvveis i innspillinga allerede.

Bjørnar Kristiansen