Rongeur - "Chained to a Dead Horse" (Musikkvideopremiere)
Det var mange som la merke til Rongeurs debutalbum An Asphyxiating Embrace i 2018, og ikke minst landet de på en meget respektabel tolvteplass på Evig Lyttars beste albumliste. Det er med stor glede at vi kan ha premieren på deres nye musikkvideo, for låten Chained to a Dead Horse. Da synes vi også at det var på sin plass med en liten prat med bandet og regissør Endre Lohne, så vi møtte dem på Oslos storstue, Vaterland.
Først, fortell litt om hvordan Chained to a Dead Horse ble til? Og hva vil dere fortelle med låta?
Dag Ole: Det er en ganske gammel låt. Riffet dukket opp etter at den gamle trommisen vår, Jostein, akkurat hadde sluttet og Jon hadde blitt med. Så det er en viktig låt sånn sett, da den var starten på samarbeidet mellom oss og Ken (gitar), som nå er erstattet av Audun. Tekstmessig handler det om sosial isolasjon og selvmord. Det finnes ikke selvbiografisk, men er heller en tolkning av den beslutningsprosess enkelte er igjennom når de endelig innser at nok er nok. Dette er en så ekstrem avgjørelse at den har jeg vært nødt til å bruke mye tid på å forsøke å forstå. Jeg har enda ikke funnet svaret. Låta passer imidlertid fint inn i albumkonseptet, da den røde tråden på hele albumet jo er menneskers manglende evne til å tilpasse seg sosiale normer og krav, og hvordan de takler det på forskjellige måter.
Videoen er spilt inn på en noe spesiell måte, på et julebord hjemme hos Anders Bø, kjent som vokalist i Ampmandens Døtre. Hvordan ble det til?
Endre: Vi hadde akkurat spilt inn videoen for Weltschmerz og det ble en bra video, til tross for en etterprosess som ble noe overveldende for klipperen, Stefan Winter. Da fikk jeg lyst til å lage en enklere video. Og på veien til julebordet for Ampmandens Records fikk jeg ideen om at vi kunne lage en video der. Utstyret hadde jeg uansett med meg. Så etter noen drammer ble jeg og Dag Ole enige om hvem som skulle gjøre hva, så var vi i gang. Hele innspillingen tok en og en halv time rundt regnet, til tross for et økende nivå på folks mangel på nykterhet.
Resultatet taler for seg selv, men jeg synes det er bemerkelsesverdig hvor menneskelig den er, med en følelse av frykt som går inn igjen i ansiktene?
Dag Ole: Det var egentlig tilfeldig, men det at Endre filmet hele tiden, resulterte i mange blikk som passer til konseptet og stemningen i låta. Den sosiale angsten som jeg snakket om. Det føles veldig menneskelig og intimt, noe jeg liker godt.
Ellers, fornøyd med responsen på An Asphyxating Embrace?
Dag Ole: Absolutt, vi er veldig fornøyd. De gode kritikkene har ikke akkurat resultert i de største salgs- eller streamingtallene, men det kommer flere og flere folk på konsertene, som kjøper albumet der. Det er vi veldig fornøyd med.
Planene framover, hva skjer med Rongeur i 2019?
Audun: Vi jobber med nytt album og vi har en del konserter på plass. Det blir to konserter med Slaamaskin i februar. Først 1. Februar på Checkpoint Charlie og så 2. Februar på Inside Rock Cafè i Bergen. Det skal bli jævlig fett, alltid gøy på tur. Man finner all infoen på facebooksiden vår, bare søk etter Rongeur. Ellers vil vi spille så mye som mulig, så ta kontakt!
Med det sender vi Rongeur ut på Oslos gater igjen og gleder oss til mer menneskelig mørke fra dem.
Redaksjonen