Chain Wallet - "World I Used to Call Mine" (Låtpremiere)
Dei fleste som kjenner meg veit at eg ikkje klarar å motstå musikk som minnar om post-punk, der bassen er djup og nesten i sentrum, mens synth og gitarar leikar seg på toppen. Trommene lagar ramma rundt det heile og vokalen setter ord på kjenslene.
Chain Wallet er eit slikt band, og no er dei straks ute med ein tredje singel før fullengdaren No Ritual treff platehyllene den 15.februar. Dei to førre singlane, “Ride” og “No Ritual” sat som eit skudd, og eg kan med handa på hjartet seie at dei så absolutt held koken med denne nyaste singelen også.
“World I Used to Call Mine” kan du sjølvsagt høyra nederst i saka her, men først: Eg hanka tak i Frode frå bandet for å få vite om 5 plater som har vore med på å forme Chain Wallet.!
New Order – Movement
New Order er et navn som stadig dukker opp når musikkskribenter forsøker å plassere Chain Wallet i det musikalske landskap. Vi blir først og fremst glade, og ikke så rent lite stolte. Vi må nemlig innrømme at vi av og til prøver å få gitarene våre til å høres ut som deres. Det er jo dessuten en åpen hemmelighet at vi helst skulle ønske vi var britiske. Låta «Dreams Never End» er et overflødighetshorn av deilige gitarriff.
Prefab Sprout – Steve McQueen
Chain Wallet et er prosjekt som alltid ligger og dirrer mellom to poler. Det mørke, punkete, lofi-aktige på den ene siden, og det poppete, polerte, med en hang til store, vakre refrenger på den andre. Vi finner mye inspirasjon til sistnevnte pol på albumet Steve McQueen. Drømmen er å skrive tekster som Paddy McAloon.
Young Dreams – Between Places
Vi innser at den nye plata deres Waves 2 You fra i fjor objektivt sett er kulere, mer relevant og bedre. Vi ble imidlertid slått i bakken av klangen, melodiene og estetikken da Between Places kom ut i 2013. Det var da vi skjønte at vi måtte overbevise Matias Tellez om å produsere vår musikk. Between Places er etter vår mening den mest ikoniske Bergensplaten noensinne.
The Wake – Here Comes Everybody
Greit, så låter mange av sangene ganske likt, men the Wake har klart å skape et helt unikt og kult sound som dyrkes frem på denne utgivelsen. Onde tunger og kritiske røster vil nok hevde at albumet er ensformig, vi kaller det heller suggererende. Låtene «Melancholy Man», «Sail Through» og «O Pamela» står igjen som tre evige favoritter.
Slowdive - Souvlaki
På vårt kommende album No Ritual har vi latt oss inspirere av de overjordiske kvalitetene til mye av shoegazen fra de tidlige 90-årene. Souvlaki er det seigeste, vakreste og mest poetiske mesterverket fra denne tiden. Slowdive er forøvrig et av få band som ikke har mistet seg selv i moden alder, noe de viser på sitt glimrende, selvtitulerte album fra 2017.
Sjekk ut alle desse platene, folkens. Altså, New Order og Slowdive? Koman. De vil ikkje angra. Men først må du sjølvsagt høyre låta! Den kjem offisielt ut i måro, så få deg ein tjuvstart no:
Patrick Fardal