Leiving – Brente Barn, Takk for sist

Leiving (bergensk for å få seg en på tygga) er en gruppe kjente tryner i den bergenske punkscenen. Med selvtegnede konsertplakater, egen dugnadsmanager, oppdrag om cover-kunst outsourcet til tjommiene og kommunist-pamflett klistret ved siden av settlisten er det trygt å si at Leiving holder det sånn cirka ekte. Noe som har irritert meg med Leivings tidligere utgivelser (to singler kalt ‘Sjelelig Hypotermi’ og ‘Knedjupt’ respektivt), har vært at miksen har vært – for ikke å sette en alt for spiss ende på det – innforjævlig. Jeg fikk dønn AIDS av den miksen. Hvordan det er mulig å føkke opp så jævlig på miksen at musikken som høres så enorm, aggressiv og dynamisk ut live i en trang, tynnvegget stue høres ut som at den blir spilt av på spesifikt min gamle Samsung flipptelefon fra 2006 er et mysterium for meg, men sånn går nu dagan. Singelen som ledet opp til den nyeste EP’en deres (Brente Barn), ‘Systemabort’, gav meg derimot håp om at tiden der Leiving høres rævva ut på innspilling er over. La oss sammen ta en titt på den splitter pine nye EP’en til Leiving.

Det er jo ikke sånn at jeg ikke har hørt låtene på ‘Brente Barn’ før. De første tonene jeg noensinne hørte av Leiving var siste låt på EP’en, ‘Dopaminkjære’, som de i sin tid hadde et live-klipp av på Soundcloud. Dette er en collage med tidligere ikke-utgitte låter som de har spilt live lenge nå. Når det er sagt var det ikke som om jeg kjedet meg under gjennomlyttingen av ‘Brente Barn’, det bare føltes mer som et gjensyn enn en avduking for meg. Som de har gjort live tidligere disker Leiving opp med en herlig melodiøs punkabilly-stil, komplett med nordnorsk vræling på versene, og svevende gang-vocals på bergensk over refrengene. I fare for å banne i kirken får jeg assosiasjoner til både Ondt Blod (Finnmark-platen), og Blink, tror jeg(???), og kan noen forklare meg hvorfor i alle dager tankene vendes mot Jokke på låten ‘Systemabort’?

Når alt kommer til alt er jeg særs fornøyd med at Leiving endelig har gitt ut noe jeg ikke bare orker å høre på (på grunn av miksen, ikke den gilde låtskrivingen), men faktisk digger! Dynamikken er der, og låtene er like nok til å danne rød tråd, samtidig som de er ulike nok til å ikke bli repetitive. Svært pluss i boken fra meg! Gleder meg til å se dem live igjen! Blir alltid fest med Leiving, og det sier jeg ikke bare fordi nordlendingen deres delte sprit med meg når jeg DJ’et på slippkonserten til Psykopath i fjor. There is an I in ‘Sprit’, men med Mikael blir det sprUSt

Føkk systemet! Lag en ballade, jeg utfordrer dere.

7/10 TRYNER!

Eirik Ones