Bangers med bodskap: Hajk

Nokre gonger får eg tips til nye spalter som berre gir meg blod på tann. “Bangers med bodskap” er ei slik spalte. Tusen takk til Fritz-Ragnvald for tips og knallfeit tittel! Det heile går ut på at me inviterer band til å skriva litt om sine eigne låter, slik at du som lesar og lyttar kan bli bedre kjent med dei! Kor rått er ikkje det?

Første band ut er eit orkester eg har digga hardt den siste tida. Platene har gått på repeat, frysningane har kome og gåsehuda har omlag vore konstant. Såg dei live for nokre dagar sidan og eg blei ståande heilt i transe. Hajk heiter dei! Eg treng ikkje sei meir. Me gir ordet til bandet sjølv:

“Keep Telling Myself”

«Keep Telling Myself» er det første sporet på platen og denne låt-ideen startet som en slags parodi på en ballade. Det var nesten litt pinlig å skulle selge inn dette til de andre i bandet, men jeg prøvde meg likevel. Det er mye i verden jeg opplever som kaldt og lite medmenneskelig. Det blir også laget en del «kald» og kalkulert musikk. Derfor tenkte jeg at man noen ganger trenger slike ballader, om så bare for å mimre i 90-talls nostalgi eller for å overbevise seg selv om at uforbeholden kjærlighet fortsatt finnes. Etterhvert vokste låten også litt utover dette og den ble mer tredimensjonal i uttrykket, samtidig som noe av den opprinnelige naiviteten ble værende. De andre i bandet var til slutt enige i at låten fungerte, og de foreslo til og med å la låta starte hele bøtteballetten!

“Breathe”

Vi visste at vi ville lage et forholdsvis rolig album, blant annet med tanke på hva slags musikk vi lot oss inspirere av i denne perioden, men halvveis i låt-skrivingen til dette albumet merket vi at vi trengte en «banger». Ikke at det nødvendigvis trengte å bli en hit, men vi ønsket oss en låt som hadde en mer umiddelbar form for desperasjon, både i teksten og i lydbildet. Teksten river hovedpersonen i alle retninger, men det handler først og fremst om at man er i ferd med å miste troen på sine egne evner til å være den rette for noen andre. Med tanke på albumtittelen Drama, ville vi også at musikken skulle være dramatisk og gjerne full av kontraster - myke synthetiske keyboard-akkorder på versene og full blåserekke, samt gitarvreng på refrenget, for eksempel. «Breathe» er en låt som er megafet å spille på konserter, og vi gleder oss til å ta med selveste blåserekken til releasekonserten vår på Rockefeller 20. mars!

Tusen takk til Hajk for aller første bidrag til vår nyaste spalte! Knallfine greier. Du bør også sjekke ut låta Medicine og Best Friend, forresten. Knallfine.

Patrick Fardal