Redaksjonens favorittar frå august

in ,

Jarand

Hey Gloria – Hur Fort Ska Man Gå?

For meg har svensknorske Hey Gloria gitt seg til kjenne ved fleire anledningar, utan at eg fått eit fast grep om bandet. Som ein lumsk bande har dei romstert rundt i rockens sidegater og pønska på noko. No er tankane og ideane omsider ute i det fri, og det må feirast.

For det første skal arrangementet og komposisjonen av musikken rosast, det kjennes stundom som om bandet har levd etter ei eiga klokke. Utan mas og stress, med full fokus på å byggje dette puslespelet på best mogleg måte. Musikken flyt naturleg, sjølv om både støy og skjønnheit tvingast mot kvarandre.

Både tempoet, det rytmiske og instrumenteringa gjer sitt å byggje ut sjangerbreidda, og det funkar. Samstundes er uttrykket klart og tydeleg. I eine enden ligg forunderlege og flyktige «En Kåt Sekund» og i den andre ligg triumferande «Mina Tjejer». I midten ligg «Skuggor Och Figurer» som trykkar smerteleg nære hjarterota. Summen av det heile endar opp i noko eg berre kan kalle håplaus optimisme.

Ta eit djupdykk ned i denne, eg tvilar ikkje på at denne endar høgt oppe på årslista. I same andedrag rådar eg deg til å høyre Hey Gloria sitt cover av Motorpsychos «Feel», for anledninga kalla «Att Känna Nåt Igjen». Nydeleg.

Sondre

Blut Aus Nord – Disharmonium – Nahab

I årslisten min for 2022 skrev jeg følgende om første installasjon i denne (sannsynlige) trilogien av album:

«Apropos legender som fortsetter å levere varene år etter år. Blut Aus Nord har gitt ut det mørkeste albumet jeg hørte i 2022, og for et album det er. Som å leve gjennom et mareritt i våken tilstand.»

Bare femten måneder senere er bandet altså tilbake med en fullverdig oppfølger til ett av fjorårets beste black metal-album. Nahab er akkurat like marerittaktig som forgjengeren, men litt mer abstrakt og flytende, på en god måte. På den andre siden har Undreamable Abysses bedre enkeltlåter, så vi kan kanskje kalle dem jevngode.

Dette er ikke et album som passer i alle settinger. Med mindre du liker å leve litt på kanten vil jeg ikke anbefale at denne spilles høyt på bussen eller for barna dine før sengetid. Alene i et mørkt rom på kveldstid derimot. Ç'est Magnifique! Årets skumleste black metal-album? Trolig.

Pernille

Osees – Intercepted Message

Lettfordøyelig og morsom psychedelic rock/garage fra Thee Oh Sees.

Fine lyder som samhandler godt med hverandre, og lager et lekent og utfyllende lydbilde.

Lydene minner meg også om litt gamle sci-fi filmer, er noe nostalgisk over det hele.

Fornøyelig plate som funker godt om sensommeren!

Undertegnedes favoritter:

  • Die Laughing

  • Unusual And Cruel

  • The Fish Needs A Bike

  • Goon

  • Chaos Heart

Preben

Howling Giant – Glass Future

Hva om Mastodon var et desertrock band på 70-tallet? Howling Giant, en trio fra innerste Country-grend Nashville, Tennessee, er så velspillende og godt produsert at det er noe for alle å like.

Det er heller ikke ofte du ser stoner/desertrock/psykedeliske band hvor alle medlemmene synger.

Howling Giant sin nye låt Glass Future har riffs som matcher The Sword, silkemyk og energisk vokal og ikke minst et driv og energinivå som hører hjemme på en arena!

Etter låter som Sunken City og Rooster, er det godt å se at tittelsporet til den nye skiva sitter som et skudd! Det er deilige gitarriff, det er synth/orgel solo, og det er ikke minst et voldsomt driv gjennom låta.


Få disse på en større scene pronto!

 Redaksjonen