Blast from the past: Intervju med Trånn Ciekals
Kjære folk! I dag vil me dele ein ekte “blast from the past”. I 2015 var eg så heldig å få intervjue Trånn Ciekals frå Djevel. Her om dagen fekk eg hjelp frå Tobias i SIBIIR til å hente det opp att frå nettets djupe dalar, slik at me kan dela det med deg på nytt!
Trånn Ciekals og Djevel står for oss som ein ufatteleg sterk bauta i norsk undergrunn og svartmetall. Det som kom frå Trånn var ekte svartmetall - både primitivt og i tråd med sjangeren slik den skulle være. Det å få snakka med ein så dedikert og flink fyr var for meg heilt utruleg kult.
Tusen takk for alt du ga oss, Trånn! Kvil i fred <3
Intervju med Trånn Ciekals frå Djevel
10.08.2015 kl.13:48 i Blogg
For ei tid tilbake kom Djevel ut med si tredje plate, Saa Raa Og Kald. Eg visste med ein gong at dette var noko av det beste innanfor svartmetall på lang tid, og var nødt til å skriva ein omtale. Eg blei sendt rett tilbake til gutterommet der eg oppdaga svartmetall for første gong. Nostalgisk!
Når ein får eit slikt forhold til ei plate blir det ekstra kjekt å få snakka litt med mannen bak det heile, Trånn Ciekals.
Har du alltid hatt fokus på svartmetallen, eller har du vore innom fleire sjangrar før du kom fram til det du driv med i dag? Korleis starta din musikalske karriere?
Jeg er ikke en av dem som skryter på meg å ha hørt på metal siden jeg var tre år. Min første musikalske opplevelse var A-ha´s "Take On Me" i 1984 da jeg var 6 år. Jeg er fortsatt stor fan, Scoundrel Days er en av de beste skivene utgitt, mye mørkt der - Punktum.
Jeg startet å høre på og spille black metal først da jeg var 13-14 år i 1992 og oppdaget Bathory´s Under the Sign of the Black Mark. Jeg hadde da vært innom Entombed og Deicide i en liten periode, men dette var jo noe helt annerledes og mye mer tiltalende. I årene 92-95 hørte jeg vel utelukkende på black metal, man må huske at det var en veldig puritansk og streng tid hvor man ikke tillot noe som helst annet enn djeveldyrkende inspirasjon. I dag er jeg først og fremst interessert i musikk, ikke i black metal. Bra musikk er bra musikk, enten det er electronica eller rock etc. Jeg hører på alt så lenge jeg synes det er bra. Det skal dog sies at når det kommer til black metal er jeg kun inspirert av black metal. Jeg finner ingen inspirasjon i andre stiler jeg ønsker å dra inn i det jeg lager - Da ender man fort opp som et "ekstrem metal" band, antakelig den døveste betegnelsen som finnes.
Er det nokre artistar eller band du ser spesielt opp til?
Nei, slik slutter man med når man blir eldre - Jeg er ikke interessert i personene bak noe. Av samme grunn mener jeg min person er helt uinteressant i Djevel og NettleCarrier sammenheng. Jeg respekterer kun folk som gjør det de gjør ordentlig. Man skal ha selvrespekt for det man driver med, og ikke levere fra seg dårlig håndverk. Gjør man det er man et "idol" om du vil, for andre å følge og ta lærdom fra.
Kor tek du inspirasjon til musikken og tekstane du skriv? Kva er det som driv det kreative i deg?
Vårt kjære Norge er fullt av historie og kulde, så det er egentlig bare å stikke en tur til skogs så kjenner man blodet bruse og hjerte banke. Veien derfra til en plate er ikke lang. Jeg leser historiebøker også, men først og fremst er det mine egne tanker og opplevelser. Du vet, har man først rørt i den sorte gryte blir man aldri ren på hendene igjen.
Korleis synst du Djevel har utvikla seg sidan starten?
Riktig vei, nedover, absolutt. Dette har såvidt startet. Etter litt fomling i starten så har nå spikeren festet seg i kristus hånd, og det er flere spiker igjen i min verktøykasse.
Er det utfordrande med eit band der fleire av medlemmane har fleire store prosjekt på same tid?
Overhodet ikke. Jeg driver Djevel alene på den måte at jeg lager all tekst og musikk, så de andre trenger ikke bry seg eller bruke noe tid på dette. De er frie til å bidra på den måte de ønsker i Djevel, og til å gjøre det de vil ellers med sine respektive band. Lenkene er brutt.
Korleis meiner du svartmetallen har utvikla seg dei siste åra?
Svartmetall skal ikke utvikle seg, den skal bevares og bestå - Alle disse bandene som har et utviklingsbehov burde heller fokusere på å gjøre et ordentlig grunnarbeid om de på død og liv ønsker å bygge et nytt anneks på huset. De faller jo som korthus hele gjengen. Mange nye band blir hauset opp og hyllet for å ta black metal nye veier. De burde skaffe seg kart og kompass og komme seg tilbake på stien.
For meg verkar det som at Djevel har som mål å halda svartmetallen rein, utan å gjere det for pompøst. Er det noko som er viktig for deg?
Selfølgelig. Jeg er ekstremt puritansk og streng når det gjelder dette. Det er dog ikke noe bevisst jeg sitter og tenker på - Dette er den eneste måten for meg å ta del i black metal på. Det finnes ingen annen måte å gjøre dette på i min verden.
Kva ser du for deg for Djevel på lang sikt?
Flere plater og antakeligvis flere konserter - Jeg har 3-4 låter klar til ny plate, så jeg vil tro den er klar innen klokken slår tolv og solen senkes i hav.
Til slutt: 5 plater alle bør få med seg?
Bathory: Under the Sign Of the Black Mark
A-ha : Scoundrel Days
Samael : Worship Him
Beherit: Drawing Down the Moon
Obtained Enslavement: Centuries of Sorrow