Takomaha - Tropical Slitwrist
Foto: Marcelo Riffo
Da er det endelig kommet noe nytt fra denne flotte gjengen! Singelen ble sluppet i dag, og det kan virke som at det kommende albumet blir en temmelig flott opplevelse for gehøret.
Jeg kan bare snakke for meg selv altså, men jeg føler at jeg dras med begge beina rett inn i et svart hull, men som også er fylt med farger, mønster og utallige dimensjoner. Det her er så pulserende og levende, så ektefølt og flytende at jeg kjennet det i kroppen.
Samtidig er det støyete, og iskaldt. Så kaldt og skarpt som en krystallisert betongvegg midtvinters, en sånn vegg du bare må dra hånda langsmed den rue overflata så det føles ut som håndflata di brenner.
Med andre ord: Lydbildet er så dynamisk og teksturert at det er umulig å ikke være interessert i dette.
Tropical Slitwrist hypnotiserer meg halvveis inn i låta, og jeg skriver nå fra mitt indre kammer. Her er det helt stille, her er det bare meg, og det eneste jeg enser er et svakt ekko fra låta som spiller i det fjerne. Jeg blir så vekt og dras tilbake til min fysiske eksistens av noe eksplosiv repeterende støy jeg ikke kan beskrive på noen annen måte enn «deilig».
Jeg synes Takomaha har gjort en dritbra jobb med å gjøre det vanskelig for meg å beskrive denne låta, jeg tenker veldig mye akkurat nå, det knaker godt. Kult! Det betyr vel egentlig bare at dere må høre den selv, anbefales på moderat til høyt volum i et dunkelt rom med alt av teknologiske distraksjoner utenfor rekkevidde. Nyt en fantastisk låt fra en utrolig flink gjeng!
Pernille Lyngsnes