Gjesten: Remi Arefjord // 3 viktige plater

Nestemann ut i artikkelserien "Gjesten" er Remi Arefjord frå Tirades!

Bassist og vokkis i Tirades. Har tidligere basset i Social Suicide, Jeroan Drive og Blood Command. Jeg er 28 år gammel og har hørt på punk halve livet. Første punk-rock platen jeg fikk er jeg litt usikker på, men "Riot 1-2-3" var hvertfall en av de første. Punk inspirerer meg ikke bare til å skrive selv, men det har blitt en konstant drivkraft og påminner om å ikke la andre få definere mitt liv og hvem jeg er gjennom sine forventninger. Her har jeg valgt ut et par plater som har betydd mye for meg, og som jeg fortsatt spiller med jevne mellomrom:

Dead Boys - Young, Loud And Snotty: Helt siden første gang jeg så Stiv Bators snyte seg i en servelatpølse og spise den på scenen på Youtube har jeg elsket Dead Boys. Det er røtent, vulgært og skittent akkurat sånn som punk skal være.

Trash Talk - Awake: Det er sjeldent man opplever at en plate gjør like sterkt inntrykk etter første gjennomlytt, som platene man oppdaget som tenåring. Denne EP'en gjorde det samme for meg når jeg hørte den for første gang, som Jane Doe og Shape of Punk gjorde for meg i tenårene. Det er fortsatt en av de mest energiske platene jeg har hørt, og ingenting annet kommer i nærheten av et så friskt og rått lydbilde.

Tragedy - Tragedy: En kamerat av meg glemte denne CD'en hjemme hos meg en gang på slutten av 2000-tallet. Jeg satte den på for å sjekke ut hva det var, og det var det mørkeste og drøyeste jeg hadde hørt i mitt da 18-19 år gamle liv. 10 år etterpå kan jeg fortsatt bli overrasket over hvor hardt denne platen låter.

Remi Arefjord