Åsmund sine favorittar frå 2024
Det virker som hvert eneste nye år som kommer, slår ny personlig rekord i elendighet og faenskap. Den vide verden er rimelig krisemaksimert om dagen og det kan fort overskygge alt annet. Da passer det bra å sette søkelys på noe av det som gjorde 2024 til et år jeg er takknemlig for å ha vært med på.
For i en verden som kunne trengt litt god gammal kriminalomsorg, må vi ikke glemme at det heldigvis finnes et så bredt utvalg av gærninger der ute, at en stor prosentandel av dem faktisk bruker tida si på å lage hælvetes bra kust.
I denne lista finner du mange av dem. Nemlig folka som er gærne på den riktige måten. De som bruker alt grumset og gørret man kan finne inni seg til å skape store inntrykk hos andre. Alle de gærningene som gjør det og alle vi gærningene som hører på, vil jeg slå ring rundt og feire i denne lista.
La meg presentere 40 brutale bangers i plateformat, pluss noen skambra EP-er, fra de folka jeg brukte mye av tida mi på gjennom året som gikk. Takk for sjukt mange bra konsertopplevelser og latterlig mange timer med godlyd!
Norske favoritter
1. Beaten to Death – Sunrise over Rigor Mortis
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Beaten to Death er faenmeg pur glede! Igjen og igjen klarer denne kvintetten å lage verdens mest hysteriske grindcore, der humor står i første rekke. Melodisk grindcore er en selvmotsigelse, som i seg selv gir utløp for latter. Jeg kommer tilbake til denne skiva igjen og igjen, fordi den presenterer hjernen min med en kognitiv dissonans jeg tilsynelatende ikke blir lei av å glede meg over. Den er dur, den er beinhard og den er lykke. Den er 18 minutter med lyden av soloppgang over en død kropps langsomme tilstivning.
– Så drikk æ mæ full, og så drikk æ mæ tom, og så e æ i live, mens æ leve et liv, som ikkje livet handler om
Les mer om Sunrise over Rigor Mortis her.
2. Barren Womb – Chemical Tardigrade
Det beste med Barre Womb er hvor latterlig fet lyd disse to karene fra nord lager med det enkle utstyret de tar i bruk. De lager en type skranglete og bråkete hardcore, som det er umulig å sitte stille mens du hører på. Det pirker meg så jævlig på de rette stedene, nettopp fordi det er så enkelt. Med deres siste skive har de nok en gang poengtert at bra musikk helt fint kan lages når to personer gir full gass med det de har. Resultatet er et lett misantropisk og komisk tekstunivers kombinert med bånn trøkk og en vegg av amper. Det er akkurat som om musikken var laga for meg personlig. Jeg har aldri opplevd så høy luftfuktighet, som etter deres konsert i krypten under årets Høstsabbat. De skapte et reint hælvete og det var magisk.
– Tonight, I'm gonna get plastered. Wipe the shit out of my third eye, Become a full-blown disaster
3. Slomosa – Tundra Rock
Man kan vel dra det så langt som til å si at Tundra Rock ble en hit, for bandet fyller klubber over hele vesten om dagen. De kommer fra regnskogen (Bergen), men spiller ørkenrock av høyt kaliber. Det er tilgjengelig musikk, men holder på det harde og seige. På den måten tilfredsstiller de alle som raker i den dunkle undergrunnen, samtidig som de tiltrekker seg uinvidde over en lav sko. Det er et kunststykke. Jeg har hørt plata alt for mange ganger og konklusjonen er den samme da, som da plata kom ut: De holder det ekte, de holder det Slomosa.
– Shape our hands as our whole world burns. Like animals, we dig the earth. Raise your hands as our whole world burns. Shrug it off, face away and turn
Les mer om Tundra Rock her.
4. Full Earth – Cloud Sculptures
Bli med på en halvannen times lang reise gjennom fuzz, drønning, shredding og ellers alt som gjør Kanaan fett, kombinert med progg, jazzing, soloer og alt som foregår i hodet på Ingvald Vassbø. Full Earth er en sykt ambisiøs plate fra en gjeng sykt imponerende musikere. Skiva høres ut som det proggbanda på 70-tallet skulle ønske de låt som. Cloud Sculptures er massiv og voldsom i det ene øyeblikket og liten og langsom i det neste.
Hadde du beskrevet bandets musikk for meg som den faktisk er, med låter på 10 minutter uten vokal, og et mylder av instrumenter og stiler, aner jeg ikke hvordan jeg hadde reagert. Men dette er ikke bare gutta som jazzer, det er gutta i Full Earth som jazzer. De er på et annet nivå.
Les mer om Cloud Sculptures her.
5. Golden Core – Kosmos Brenner
Som et takk og adjøss fra to av landets hardeste doom-krigere, dundret Kosmos Brenner inn i den nordiske metallverden så det slo ut på seismografen i Bergen. Plata er en seriøs maktdemonstrasjon, men dessverre også et definitivt punktum fra to Groruddøler, som beviste for oss alle at det å gjøre noe unikt og fullstendig kompromissløst kaster av seg.
Golden Core har bare blitt bedre og bedre jo lenger de har holdt på. Kjernen i musikken er den enorme driven som ligger i god doom. Samtidig har bandet lagt så mange lag på den i utgangspunktet enkle stilen at man skulle tro Golden Core besto av et helt orkester. Det er synd de legger opp, men jeg spår musikerne en lysende framtid hvis de fortsetter å lage kust.
De kan takke for seg med flagget til topps.
– Et hellig tre, en stamme i jord, Yme, Yme
Les mer om Kosmos Brenner her.
6. Haust – Negative Music
7. Hammok – LHLLEIMFFO
8. Aktiv Dödshjelp – Send Dudes
9. Bismarck – Vourukasha
10. SIBIIR – Undergang
11. Kanaan, Ævestaden – Langt, langt vekk
12. Utflod – Efterdønn
13. NAG – Boys of Europe
14. Djevel – Natt Til Ende
15. Daufødt – Glitter
16. Heave Blood & Die – Burnout Codes
17. Deception – Daenacteh
18. Witch Club Satan – s/t
19. Göttemia – Eternal Sunshine of a Rotten Mind
20. Rat Lord – Blazed In The Northern Sky
Utenlandske favoritter
1. Lowrider, Elephant Tree – The Long Forever
Til tross for at denne herligheten ikke kom ut før i midten av oktober, og dermed ikke har marinert i hjernebarken og ørekanalene mine på langt nær like lenge som det meste annet på denne lista, så sa det bare “klikk” da jeg først stakk ørene mine inn i denne lange evigheten.
Når to av mine favoritt-bråkebøtter slår seg sammen for å bråke med bøttene sine, blir det nemlig svært vanskelig å være kritisk.
Da den plutselig befant seg på toppen av lista mi over utenlandsk musikk, må det jo rett og slett være fordi det ikke var noen grunn til å være så forbanna kritisk. At den ikke trengte å bli lyttet til med “argusører”. At den ikke trengte å plukkes fra hverandre med utspekulerte superlativer. At det rett og slett bare var god musikk. Musikk for folk som meg. For folk som setter pris på at det gjaller i ryggmargen.
De tyngste jævlene fra Sverige møter de seigeste jævlene fra England og lager dunder så bra at det balsamerer kraniet. Reis gjennom evigheten med drønnene fra våre naboer i øst og våre naboer i vest.
– Inhale, exhale, could you be the one that opens the door
2. Julie Christmas – Ridiculous And Full Of Blood
Herlig, hes og full av helvette er Julie Christmas og hennes blodig brutale smergelskive av en plate. Med bråkemusikk som rykker i kjakene, står denne plata i spagaten mellom postmetall og støyrock. Og med Johannes Persson fra Cult og Luna på gitar, og på enkelte innslag av vræling, har du en vinner.
Å se henne live på Øya i år var en fryd. Jaggu hadde hun ikke kledd seg ut som et juletre på scena også. Til og med lys hadde hun på. Et avant garde-juletre i svart og hvitt riktignok. Et sånt klinisk moderne tre de irriterende feinschmecker-venna dine insisterer på å skryte av at de har nå i jula. Grov outfit. Grov musikk.
– Old mother nightmare wants none of this, cause she thinks I'm angry, and I've got thin skin. RUN
Les mer om Ridiculous And Full Of Blood her.
3. Goat – Goat
Sveriges mest egenrådige gjeng med maskerte hippier har i lang tid eksistert som en litt formløs knappenål på mitt mentale musikkart. Det var helt til de slapp låta Ouroboros i sommer, som i tur ledet til den sprikende, rare, mangefasetterte og fantastiske selvtitulerte skiva de slapp i høst. Hvis en gjeng med gærninger i Göteborg, som hevder de er fra Pajala, klarer å lage musikk inspirert av afrikanske rytmer, tyrkisk funk, rock og jungle, så klarer du å komme deg opp på hesten som heter livet, og høre på dette syrebadet av et album. Dønn.
– Find that beat that will push you through. God lives in every part of you
4. Heriot – Devoured by the Mouth of Hell
Etter årevis med ny-liberalisme, vanstyre og “austerity” har Engeland, som kjent, blitt et u-land. Å bo utenfor London kan derfor føles litt som å bli slukt av helvetes kjeft. Det klarer den megabrutale gjengen i Heriot fint å formidle med sitt monster av en debutskive.
Etter at de fikk Debbie Gough med på laget, har Heriot gått fra å være dit lokale metall-beist, til å bli en undergrunns-favoritt i Storbritannia og på kontinentet. Dette er min type metalcore, fordi fokuset er på metall og ikke på core. En av de mest brutale skivene jeg har hørt i 2024.
– Plead forgiveness, resolve your guilt, I will not serve
5. Kollapse – AR
Dansk på dansk i sjangeren metall blir aldri feil. Gjengen fra Ålborg er tilbake og gir deg en skranglete og angstfylt versjon av postmetall. En herlig signering av Fysisk Format da de debuterte med Sult i 2021. AR er, om mulig, enda mer skarp og irettesettende. Dette er ulyd, men på en deilig måte. Dansk vræling og hamrende riff med fokus på juling og fortapelse.
– Der er intet at opgive. Selvet er en sump. Intet skjul, intet håb, ingen skam, intet håb
6. Bala – Besta
7. Coilguns – Odd Love
8. Inter Arma – New Heaven
9. Gatecreeper – Dark Superstition
10. Bob Vylan – Humble as the Sun
11. Knocked Loose – You Won’t Go Before You’re Supposed To
12. Pijn – From Low Beams Of Hope
13. REZN – Burden
14. Fucked Up – Someday
15. Baby in Vain – Afterlife
16. Chat Pile – Cool World
17. SPACED – This Is All We Ever Get
18. Fu Manchu – The Return of Tomorrow
19. Ufomammut – Hidden
20. Sólstafir – Hin Helga Kvöl
EP-er
1. Shiner – The Screen Remains My Favorite
Dette må være noe av det mest unike og eksplosive jeg har hørt i år. Og noen av de gøyeste konsertene jeg har vært på. Det er no hiphop, med no drum ‘n bass og no elektroniske greier blanda i en bøtte bensin. Hælvete mann, mer av dette!
2. Feral Nature – Rituals
Feral Nature er den nye gjengen som ulmer i undergrunnen. Lyden er farlig og konsertene er galskap. Det er alltid et godt tegn når folk snakker om bandet ditt før du har gitt ut noe som helst, og sånn var det med dem. Det er bare Selma og gutta som myrder morderne, raner ranerne og spaner på spanerne. Konge shit.
3. SYL – afmagt
Straight up bare grov dansk hardcore fra en heseblesende gjeng som mener alvor. Igjen, dansk på dansk i sjangeren bråk funker alltid.
4. Street Soldier – Walk With Tha Talk
Les det samme som i avsnittet over, men med en gjeng folk fra Yorkshire. De kaller det “murdacore”, men de kan kalle det hva som helst for min del. Banging shit.
5. Coilguns, Birds in Row – You and I in the Gap
En unik blanding av udefinerbare sjangere i kategorien bråk. Begge banda er bunnsolide, så da var det ingen overraskelse at dette kom til å funke. Sjekk den ut hvis du tør.
6. Keiser – Likfunn
Åsmund Swensen Høeg