Nagler - Nagler

Skjermbilde 2020-04-12 kl. 13.50.00.png

I Nagler, debutalbumet til enmannsprosjektet med samme navn, loves det thrashete black metal med en herlig DIY-smak. Dette er sannelig veien å gå: Én kis som gjør alt selv og spiller muligens de mest primitive sjangrene metall har å tilby. For å sitere vårherre Gylve Nagells udødelige ord; how much primitive can you get??? La oss stikke nesen I denne råskapen sammen og se hva vi finner.

I korte trekk har denne platen noen helt utrolig feite deler som til tider drukner i filler. De to første låtene «Under the Fullmoon» og «Guidance Through Hatred» har noen biter med fantastisk driv og smellfeit riffing, som blir brukt som krydder i mellomspillene når det burde vært grunnriffet i sangen. Over disse bitene kommer også ofte det ekstra punchet inn på vokalen, som skal til for å gripe oppmerksomhet. Det er en råskap her som tragisk savnes i versene. Når man leverer såpass dystre nyheter i lyrikken må edgen i stemmen være tilstede. Rasp er vel og bra, men det er attitude det mangler. Fordelen med å holde musikken primitivt er blant annet å la vokalen gi et ekstra emosjonelt uttrykk og edge. Et fantastisk eksempel på dette er Isengards «Thornspawn Chalice». Teknisk godt? Ikke akkurat. Sterkt? Absolutt.

På hver av låtene er det deler jeg absolutt digger! Det brutale riffene på «The Burning God» fikk det absolutt til å dundre i øregangene, og det hinsides fete drivet på «Nails» fikk foten i gang. Misforstå meg rett; det er absolutt gullkorn her, men ikke nok til å fylle en fullengder. Det lenes for hardt på hvilepuls-dronerytmer som gjør ekstremt lite for meg, og gir meg en følelse av at platen er rushed. På hver fem minutter lange sang er det ca tre minutter med materiale som føles inspirert og identitetsfylt. Det er materiale her til å lage en av årets feiteste EP’er.

Fra et produksjonsperspektiv er jeg stor fan av sounden. Riffingen er rå og stygg, bassen buldrer under, og trommene pakker masse punch. Jeg har absolutt tro på at det er noe her, det må bare raffineres litt. Med litt høyere kreative krav innført i skriveprosessen kan det bygges noe skamfett på dette. Jeg kommer til å følge med på Nagler i fremtiden, og håper at du gjør det samme.

6/10 TRYNER!

Eirik Ones