Formal Growth In The Desert
Jeg hørte igjennom plata på vei til jobb, og kan med sikkerhet si at Protomartyr har gjort det igjen! Med sin unike og gjenkjennbare lyd, serverer de låter som etter 12 år fortsatt overrasker lytteren.
De leverer nyskapende postpunk i et format som egentlig ikke bør kategoriseres. Bare Protomarty er Protomartyr!
På den nye plata kan vi høre låter som “Polacrilex Kid”, “Rain Garden” og “Let’s Tip the Creator” (som forsåvidt også er undertegnede sine favoritter). Disse låtene skaper en reaksjon og du føler på mange følelser, presist sånn som bra musikk skal gjøre! Enkleste forklaring fra en person med dårlig ordforråd (meg) : gåsehud-materiale.
Protomartyr er helt rå på enkle, men dype og poetiske tekster, ofte framført som refleksjoner eller som slam-poesi. De glir perfekt inn i deres komplekse lydbilde, med solide og gjentagende trommespor som framhever alle andre lyder. Dette er noe som etter min mening skiller de veldig fra band i samme sjanger.
For oss som også liker eldre musikk, så kan man høre at Protomartyr er inspirert av blant annet britiske Mark Edward Smith’s unike verk innenfor post punk sjangeren, med bandet sitt The Fall. Protomartyr har også ytret at de er inspirert av det amerikanske art rock/post punk/avant-garage bandet Pere Ubu, som er veldig forståelig! For de som ikke har hørt noen av de overnevnte; her er det bare å sette i gang å utforske et spennende område innen post punk/art rock! Mye snacks å kose seg med der.
Med 12 låter er albumet langt nok til at jeg er fornøyd, men jeg lengter umiddelbart etter mer. Her er et band man må følge med på, for dette blir bare mer og mer spennende. Jeg er spent på hva mer som kommer i fra Detroit-baserte Protomartyr.
Ønsker man å oppleve bandet live, kan man i sommer se de på Pstereo festivalen i Trondheim. Selv skulle jeg helst opplevd de på en klubbscene, men jeg går absolutt ikke glipp av muligheten til å se de i min hjemby. Vi sees der!
Avslutter så enkelt som dette; Alle musikknerder burde høre på dette!
Pernille Lyngsnes