Sondre sine favorittar frå 2022
Den vakreste tiden på året er endelig her. Nå publiseres det årslister over hele linja, så langt øyet kan se. Og jeg elsker det. Hva var egentlig de beste albumene fra året vi nå legger bak oss? Debatten koker, og her er mitt bidrag til den.
Etter å ha hørt gjennom noen hundre nye album i 2022, har jeg kokt det hele ned til lister med de 20 beste norske albumene, de 50 beste albumene fra utlandet, i tillegg til de beste EPene fra Norge og utland. Det er som vanlig inkludert noen honorable mentions som jeg ikke rakk å bli godt nok kjent med før listene skulle inn. Nederste finner du en liste med de 20(!) beste låtene fra 2022. Den var ikke lett å sette sammen, skal jeg si deg.
I år som tidligere år, vil jeg begynne med å gi en spesiell shoutout før jeg går over til listene. I år går denne til et forholdsvis nytt label fra Tromsø, kalt IGH. Hjernen bak selskapet er Carl Christian Lein Størmer (aka. CC, Carl Critical, CRTCL, Valør, mv.), kjent fra band som Turdus Musicus, Die a Legend, Kamikaze a Go Go, Nord Mot Nord og Rumblin’ Retards. Han har under IGH-paraplyen stått bak flere av mine favorittprosjekter i 2022, inkludert den banebrytende Young Hoel-trilogien til Oter, som han også produserte, i tillegg til utgivelser fra sine egne band, Latham, Treholt og Valør. Med tanke på den produktiviteten IGH har hatt i år, er det bare å vente i spenning på hvilke kassetter de disker opp i 2023. Jeg har i alle fall konkludert med at jeg må skaffe meg walkman og/eller kassettspiller ASAP.
Beste norske album:
20. Treholt - s/t
Ett av to dobbeltalbum fra ovennevnte IGH på denne listen. Treholt er nok det prosjektet som favner bredest, på godt og vondt. Her er det mange juveler for de som gidder å ta seg en skattejakt. Bandet har beina godt plantet i alt rock, post-rock og post-hardcore her. Det låter nostalgisk og særegent på samme tid.
19. Great People - These Days We Dance
Hypnotisk, drømmeaktig og dansbar indierock med heftige 90s vibes.
18. Motorpsycho - Ancient Astronauts
Jeg kommer ikke unna det faktum at Motorpsychos to siste skiver ikke har truffet meg like hardt som den såkalte Gullvåg-trilogien gjorde for noen år siden, men det er like fullt prog rock av høy kvalitet her.
17. Darkthrone - Astral Fortress
Legender som fortsetter å levere på høyt nivå gang etter gang. Kanskje ikke helt på høyde med Old Star eller Arctic Thunder, men fortsatt jævlig bra.
16. Todesking - s/t
Jeg skrev følgende om denne tilbake i juli: “Debutalbumet til den Stavangerbaserte trioen Todesking burde tilfredsstille alle som har savnet thrashy norsk svartmetall av den sinte og grumsete sorten. Skiva klokker inn under halvtimen og er kompakt underholdning fra start til slutt.”
15. Mokri - Heart Change
Mokri er på riktig spor med Christine Marvel Engebretsen på mikrofonen. Jeg skrev noen ord om denne skiva i mai.
14. Sondre Lerche - Avatars of Love
Et ambisiøst dobbeltalbum som treffer på det meste, fra det nærmeste jeg kommer en navnetvilling her i verden.
13. Kampfar - Til klovers takt
Disse black metal-veteranene følger opp den positive trenden fra sine siste par album med nok en fulltreffer.
12. Reaping Flesh - s/t
Reaping Flesh er et ferskt band bestående av medlemmer av blant annet Kollwitz og Gabriel, og er lett det beste som har kommet ut av Bodø siden… vel, Kollwitz og Gabriel. Les full anmeldelse her.
11. Selma French - Changes Like the Weather in the Mountain
Jeg skrev følgende om dette albumet tilbake i august i år: “Dette er musikk man kan drømme seg bort i, men som også belønner den oppmerksomme lytteren med finurlige detaljer som forsvinner like raskt og uventet som de dukket opp. […] Albumets tittel er på mange måter beskrivende for hvordan musikken oppleves. Lunt og fredelig i det ene øyeblikket og stormfullt i det neste. Skiftende, som været.”
10. Weserbergland - Sacrae Symphoniae nr. 1
Jeg skrev følgende om Weserbergs siste album tilbake i mars i år: “[…] Sacrae Symphoniae nr. 1 er et høyst eksperimentelt album, som sjangermessig kan plasseres et sted mellom moderne klassisk, avantgarde, krautrock, noise, elektronisk, drone og frijazz. Albumet består av én låt som strekker seg over 40 minutter, hvor noe er skrevet på forhånd og noe er improvisert.” Om ikke den beskrivelsen frister, så kan jeg dessverre ikke hjelpe deg.
9. Latham - Leviatanske Vers
Selv om Latham kan plasseres midt mellom post-black metal og hardcore rent sjangermessig, er det ingenting der ute som høres helt ut som Latham. At skiva har flere features enn de fleste hip-hop-album bidrar til dette. Gjestene brukes tidvis på måter som føles litt feil, men helt riktig, på samme tid. Leviatanske Vers er et konseptalbum i to deler, men det er ingenting i veien for å bare cranke det på og headbange som faen om konseptet går litt over hodet ditt (noe det gjorde for meg). PS! Sjekk også skiva Selv/Tukt som ble sluppet helt på tampen av året.
8. Hedvig Mollestad & Trondheim Jazz Orchestra - Maternity Beat
Jeg kommer nok til å trenge mer tid med denne skiva, men jeg føler meg trygg når jeg sier at dette allerede står som en favoritt fra alltid fantastiske Hedvig Mollestad.
7. Drongo - 2
Tilbake i april i år skrev jeg følgende om denne skiva: “Drongo har et komplekst og fargerikt lydbilde, med klare nikk mot jazz, funk, afrobeat, kraut- og noise rock, ørkenblues og elektronika. Musikken kan være lett og dansbar, men også mørk, seig og mystisk.” En åpenbar innertier altså.
6. Kobe - Alle var til stede da solen døde
Snakk om å gå hardt ut allerede på debutskiva. Kobe er utvilsomt en av de mest spennende og talentfulle rapperne fra vårt langstrakte land.
5. Djevel - Naa Skrider Natten Sort
Ingen årsliste uten Djevel. Med unntak av år de ikke slipper musikk da. L-o-l. Utvilsomt det beste norske black metal-bandet om dagen, noe de strengt tatt har vært i noen år nå.
4. Aromatic Ooze - s/t
Aromatic Ooze spiller fuzzy og deilig psych-/garage rock av typen som ville gitt John Dwyer reisning. De viser allerede på debuten at de kan diske opp minneverdige riff, fengende refrenger og hooks, i tillegg til mer eksperimentelle og ukonvensjonelle låter/partier. Det er altså trygt å si at dette ferske Tromsø-bandet har plukket opp stafettpinnen etter at det ble stille fra de lokale psychrock-heltene i Sunshine Reverberation.
3. Honningbarna - Animorphs
Allerede i januar i år slapp Honningbarna en sterk kandidat til årets beste album. Alt jeg skrev om den der og da, står jeg fortsatt inne for. La oss håpe bandet fortsetter å eksperimentere og utforske nye konsepter på sitt neste prosjekt.
2. Oter - Young Hoel III: Hestehoven
Det første kapittelet som ble sluppet fra Oters massive comeback, Young Hoel-trilogien. Jeg kunne helt ærlig ha valgt hvilket som helst kapittel her, men denne har blitt spilt klart mest. Oter leverer rett og slett banger etter banger her, og viser at han er kongen av frekke one-liners. Tekstene er både bekmørke og hysterisk festlige, uten at det blir en forstyrrende kontrast. Kanskje vi kan kalle ham Norges svar på Freddie Gibbs? Det beste jeg har hørt av norsk hip-hop på årevis.
1. Cult Member - Infinite Death
Jeg har allerede delt mine tanker om denne skiva, og kommer ikke til å gjenta all skryten her. Det eneste jeg vil legge til er at jeg virkelig håper alle der ute sjekker ut Infinite Death. Vi trenger mer musikk som dette, og vi trenger Cult Member i lang tid fremover. Nå krysser jeg bare fingrene for at denne fantastiske debuten dukker opp i fysisk format også.
Beste internasjonale album:
#. Boris – fade
Ett av undergrunnens mest produktive bandene er endelig tilbake med et rendyrket drone metal-prosjekt.
#. Little Simz - NO THANK YOU
Det skal knapt nok være mulig å følge opp ett av fjorårets beste og mest ambisiøse album med noe så bra allerede året etter.
50. Birds in Row - Gris Klein
Fransk screamo av den introspektive og melankolske sorten.
49. Sumerlands - Dreamkiller
Retro heavy metal fra Statene med noen saftige bængers.
48. Denzel Curry - Melt My Eyez See Your Future
Denzel fortsetter å levere på høyt nivå. Kunne landet høyere om ikke skiva hadde falt litt sammen mot midten.
47. Party Dozen - The Real Work
Skummelt fengende jazz-/noise-rock fra Down Under. Satan for en driv.
46. Perfume Genius - Ugly Season
Kanskje Hadreas’ mest eksperimentelle album til dags dato. På en god måte.
45. black midi - Hellfire
Hellfire er det første albumet fra black midi som ikke lander en pallplass på listen min. Ikke fordi det er noe dårligere enn forgjengerne, men fordi jeg fortsatt ikke har klart å knekke koden på dette krevende albumet. Kanskje en vakker dag.
44. Daniel Rossen - You Belong There
Et album som vanskelig lar seg oppsummere på en setning eller to. Vakker og eklektisk debut fra multiinstrumentalisten fra Grizzly Bear.
43. Kendrick Lamar - Mr. Morale & The Big Steppers
På samme måte som med Hellfire ovenfor, har jeg fortsatt ikke klart å knekke koden på Kung-Fu Kenny sitt siste studioalbum. Det eneste jeg vet, er at jeg liker det og kommer til å returnere til det i lang tid fremover.
42. caroline - s/t
Altså, hva skal man kalle denne høyst eklektiske debuten? Avant-folk? Jeg vet ikke, men det er et fascinerende album som balanserer hårfint mellom minimalistisk og komplekst.
41. Messa - Close
Enda en herlig dose med heavy psych/doom fra disse italienerne. Tre av tre bunnsolide album så langt.
40. King Gizzard and the Lizard Wizard - Laminated Denim
King Gizz slapp mange gode album i 2022, og dette var det beste av dem. Etter å ha vært på krautrock-kjøret store deler av året, traff dette albumet rett hjem.
39. Duster - Together
Seigt, mørkt og melankolsk. Kongene av slowcore leverer varene her.
38. Immolation - Acts of God
Godt over 30 år inn i karrieren, og Immolation leverer fortsatt death metal-perfeksjon.
37. Kikagaku Moyo - Kumoyo Island
Selv om det er vemodig at Kumoyo Island markerer slutten for dette herlige bandet, må man kunne kalle det et verdig farvel.
36. Daniel Romano’s Outfit - La Luna
Romano med band viser nok en gang sin allsidighet når de serverer oss en mikro-rock opera i form av én låt i to deler med 14 kapitler.
35. Swampborn - Beyond Ratio
Progressive-/post-black metal for fans av White Ward og Enslaved. Førstelåten trekker litt ned, men resten av skiva er gull.
34. Nduduzo Makhathini - In the Spirit of Ntu
Dette må vel kunne kalles et gjennombrudd for soloprosjektet til pianisten, best kjent fra fantastiske Shabaka and The Ancestors. Afro-/spirituell jazz av skyhøy kvalitet.
33. Faetooth - Remnants of the Vessel
Faetooth kombinerer blytung doom, sludge og post-metal med drømmeaktig ren vokal og atmosfærisk fuzz som sender tankene til klassisk 90s shoegaze. Overbevisende debut!
32. Big Thief - Dragon New Warm Mountain I Believe in You
Adrianne Lenker & Co. fortsetter å levere indie folk i verdensklasse. Denne gangen med sitt mest ambisiøse verk til dags dato.
31. Artificial Brain - s/t
Overraskende melodisk og fengende fra fanebærerne for dissonant death metal.
30. The Smile - A Light for Attracting Attention
Aldri feil med ny Radiohead.
29. Pusha T - It’s Almost Dry
King Push med en verdig oppfølger til fantastiske Daytona. Denne har vokst mye på meg gjennom året.
28. Conan - Evidence of Immortality
De britiske doom-gigantene leverer sitt beste studioalbum så langt. Blytungt.
27. billy woods - Aethiopes
Kan billy woods gjøre noe feil? Enten det er solo eller med Armand Hammer, leverer han på album etter album, og begynner sakte men sikkert å bli en av mine favorittrappere.
26. Bong-Ra - Meditations
Instrumental drone-/doom metal med mer enn et hint av jazz.
25. Etran de L'Aïr - Agadez
Årets beste Tishoumaren-album. Energisk og fargerik musikk man bare må la seg fenge av.
24. Benny the Butcher - Tana Talk 4
Det klart beste albumet fra Griselda-gjengen i 2022. Banger etter banger etter banger.
23. Vieux Farka Touré - Les Racines
Det eneste ordet jeg har for å beskrive dette albumet er “magisk”. Tittelsporet alene er grunn til å sjekke ut denne fantastiske skiva.
22. Gospel - The Loser
Årets comeback? Sannsynligvis. Gospel leverer post-hardcore som ikke ligner noe annet sjangeren har å tilby, selv 17 år etter debuten.
21. Danger Mouse & Black Thought - Cheat Codes
Fantastisk samarbeidsprosjekt mellom to legender. Det er nesten juks å inkludere så mange gode features på ett album.
20. Wormrot - Hiss
Du har aldri hørt grindcore helt som det singaporske Wormrot har å by på. Så kaotisk, komplekst og voldsomt at man bare må legge seg nedpå etter en runde.
19. Chat Pile - God’s Country
Sinnsyk noise rock med de grimmeste tekstene du kan se for deg.
18. Gaerea - Mirage
De maskerte portugiserne fortsetter å levere black metal i verdensklasse, og har med dette albumet toppa heile dritten.
17. Faust - ,,Daumenbruch''
Det er helt vilt at disse tyske legendene fortsetter å slippe så god og eksperimentell musikk etter 50 år i gamet.
16. Foxtails - Fawn
Screamo møter kammermusikk og post-rock på Foxtails’ fjerde studioalbum. Om du liker hard musikk med fiolin, look no further. Vokalen er i en egen klasse.
15. Ultha - All That Has Never Been True
Dette albumet er imponerende på flere måter enn jeg kan oppsummere her. Om du liker atmosfærisk og rå post-black metal, er dette skiva for deg.
14. The Lazy Eyes - SongBook
På sitt debutalbum, viser disse australierne at det fortsatt er plass til nye tilskudd i psych pop-/neo-psychedelia-scenen utover Tame Impala og Pond. Gode låter er nøkkelen her.
13. Esoctrilihum - Consecration of the Spiritüs Flesh
Årets hardeste black metal-album er også ett av de beste.
12. Richard Dawson - The Ruby Chord
Ingen årsliste uten Richard Dawson. Mesteren følger opp konseptet fra Peasant og 2020 og runder av med en høyst verdig avslutning på prosjektet. Og første låt er 40 minutter lang. Come on.
11. Blut Aus Nord - Disharmonium - Undreamable Abysses
Apropos legender som fortsetter å levere varene år etter år. Blut Aus Nord har gitt ut det mørkeste albumet jeg hørte i 2022, og for et album det er. Som å leve gjennom et mareritt i våken tilstand.
10. 40 Watt Sun - Perfect Light
Seigt, tungt og følsomt. Melankolsk, men oppløftende når det trengs. Ett av årets fineste album.
9. Cult of Luna - The Long Road North
Ett av mine favorittband gjennom de siste 10+ årene. Jeg trengte litt tid før jeg virkelig begynte å sette pris på The Long Road North, men jeg kan trygt si at det er et solid tilskudd til bandets plettfrie diskografi.
8. Ashenspire - Hostile Architecture
Avant-garde/progressiv metal fra Glasgow. Vokalisten fremfører politiske budskap med intens innlevelse over dissonant og kompleks instrumentering. Lydbildet er tettpakket og tidvis kaotisk, men brytes ofte opp av vakkert fiolinspill. Se for deg en miks av Akercocke og Dawn Ray’d.
7. Mary Halvorson - Amaryllis
Årets jazzalbum. Ikke så teknisk og sær at den vil støte bort noen, men spennende nok til at selv godt bevandrede lyttere får noe å bryne seg på. Åpningssporet alene bør være nok til å overbevise de fleste.
6. J.I.D - Forever Story
Det kom mye bra hip-hop i 2022, men ingen var i nærheten av J.I.D. Han vinner rett og slett på alt; tekster, rapping/fremføring, produksjon. Alt.
5. Orm - Intet • Altet
Et monumentalt album fra våre naboer i sør. Fire låter, 92 minutter - aldri kjedelig. Det krever litt å komponere så omfattende låter av så høy kvalitet. Søkkimponert.
4. Viagra Boys - Cave World
Det kuleste og mest fengende albumet jeg hørte i 2022 skulle altså vise seg å være svensk… Vel, etter å ha hørt på Viagra Boys i noen år kom det ikke som noe sjokk. Det største sjokket var nok heller hvor mye bandet har utviklet seg på så kort tid. Her overgår de seg selv til de grader, og leverer noen av sine beste låter noensinne.
3. Keiji Haino + SUMAC - Into This Juvenile Apocalypse Our Golden Blood to Pour Let Us Never
Siste installasjon i samarbeidet mellom Keiji Haino og SUMAC sprengte skallen min. Dette er da altså et live-album med helt nytt, improvisert materiale. Stilmessig lener det mot alt fra noise rock til drone og sludge metal og post-rock.
2. Natalia Lafourcade - De todas las flores
Lafourcade fortsetter å kombinere jazz, kammermusikk og meksikansk folkemusikk, og resultatet er ingenting mindre enn storartet. Dette albumet er rett og slett magisk, og jeg kommer til å plukke det opp med jevne mellomrom i lang tid fremover.
1. Black Country, New Road - Ants From Up There
Tidlig kandidat til tiårets beste album. Sånn, da var den meningen foreviget. Ants From Up There er i alle fall det beste albumet jeg har hørt på mange, mange år. Det inneholder flere av årets beste låter, hvorav “Concorde” står som min utkårede. Den treffer meg på alle tenkelige plan. Men Ants From Up There er langt mer enn gode enkeltlåter. Det er et eksepsjonelt godt sammensatt album, med stor variasjon fra låt til låt og fantastisk flyt. Albumet åpner med et pang, og avslutter med tidenes klimaks. Det er lekent og eksperimentelt, uten å dra det for langt. Tekstene til Isaac Wood er så personlige og ærlige at det av og til gjør litt vondt å høre på han. Det mangler ikke på glimt i øyet heller, og det er mye god humor her - selv om det kanskje er tonet litt ned fra debuten. Nei, hva kan jeg si? Black Country, New Road stikker av med førsteplassen for andre år på rad. De er rett og slett ekstraordinære, og det blir spennende å se hva de gjør videre etter at Wood forlot bandet rundt slippet av dette albumet.
Norske EPer:
#. Pom Poko - This is Our House
5. nonne - frem og tilbake
4. Takomaha - s/t
3. Lazy Queen - A Human Reaction
2. Sara Fjeldvær - Best Love
1. Kanaan - Beyond
Internasjonale EPer:
#. King Gizzard and the Lizard Wizard & Tropical Fuck Storm - Satanic Slumber Party
5. Mizmor - Wit’s End
4. Worm - Bluenothing
3. Kostnatění - Oheň hoří tam, kde padl
2. Qrixkuor - Zoetrope
1. Opus Kink - 'til the Stream Runs Dry
Spilleliste med de aller beste låtene:
Sondre Leiros