Høstsabbat 10-årsjubileum 2023 del 3
I en serie på tre artikler vil jeg gå litt mer i dybden på norske band som skal spille på Høstsabbat, som du som skuelysten, semi-interessert eller hardbarka fan burde ha øynene oppe for.
Dette er del 3, del 2 finner du her og del 1 finner du her.
Nattefrosten er kommet, det er rim i barten, frostrøyk og hutrende mennesker på vei hit og dit i islendere og mariusgensere. En kaffekopp eller kakao hadde vært godt, men enda bedre er det å varme seg på god norsk musikk.
Og bortskjemte som vi er, er det masse å ta av!
Her er del tre, og siste del, av min artikkelserie om norske band på årets Høstsabbat. Vi starter opptiningen rolig og fint med god gammaldags psychrock i form av Mandalai Lamas.
Mandalai Lamas
Mandalai Lamas er noe absolutt alle kan like. Det er god groove, det er sexy tambourine (som vokalist Håvard Dahle sier) og det er et ensamble som utfyller hverandre ekstremt godt.
Det er tube overdrive, det er tremolo det er harmonier og koring.
60- og 70-talls godsaker på rekke og rad. En slags deilig kabaret (om de to ordene kan eksistere ved siden av hverandre) av Rolling Stones, Elvis, The Troggs og Steppenwolf.
Men de kan også være hardere. Som i låta Speed Queen hvor de skrur temperaturen og tempoet opp og spiller en Stooges/MC5 aktig låt som sparker av gårde deres tredje album, passende kalt «III».
Hvor de på de foregående albumene var enda nærmere The Doors, Rolling Stones og storheter fra 60-tallet, er siste album nærmere protopunk, men de har heldigvis ikke mistet seg selv for den gode gammeldagse rocken skinner gjennom i hele stilen.
Forvent munnspill, tambourine, hoftebevegelser i beste Mick Jagger stil og en kjempefest når Mandalai Lamas sparker i gang retroaften på DOGA.
Låttips: Speed Queen, I Wanna Be Your Man, Supro Baby
CULT MEMBER
Nå som vi har varmet oss litt på 60-talls psykedelisk rock er det på tide å få opp pulsen noen hakk.
Jeg har en musikkteori!
Ingen liker egentlig å bo så langt nord da det virker som de blir mer og mer forbanna jo lengre nord du kommer. Du har Ondt Blod, Attan, Refused, Meshuggah, Raised Fist og Cult of Luna for å nevne noen få. Alle eitrenes forbanna og spiller i et forrykende tempo med aggressiv vokal. Jeg elsker det!
Cult Member er mellom barken og veden sjangermessig trygt etablert mellom Hardcore og Trash, men de gjør seg ikke bort sett opp mot storheter i samme sjanger som Suicidal Tendencies og Iron Reagan.
Det går kjapt, det er beinhardt og tekstene er nydelig forfattet og ikke minst brutalt presentert av vokalist Julian. Deres nyeste album «Infinite Death» (2022) er en parademarsj av en plate, om så i bare 26 minutter. Et av de få albumene siden den kom som man kan høre på hver dag og det slår aldri feil. Alle puslebrikkene er falt på plass, det sitter jævlig bra!
Krypten er et helt perfekt sted for Cult Member å leke med seint på kvelden lørdag 28. oktober. Og som de sier selv: Forvent mange låter på kortest mulig tid.
Blink and you’ll miss it.
Låttips: Cave Rave, The Dragon, All Gone.
Gravy Jones
Etter stormen som er Cult Member skal vi trekke tempoet ned igjen, skru på rørforsterkeren og la drømmene om 70-tallet skylle over oss.
Gravy Jones sin drømmevever heter C3. Hammond C3.
Sett på låt nummer 2 fra Funeral Pyre, “The Burning of the Witch”, og nyt tilværelsen med langt hår, tjukk bart og runde oransje solbriller mens du kjører en folkevogn på vei til Woodstock.
Mer on-the-nose psychdoom skal du lete lenger etter! Funeral Pyre er en maktdemonstrasjon fra det som var ukjente musikere for meg. Men de kan ikke sies å være effektive i arbeidet sitt da det tok noen år å få skiva ut, og det er ikke kommet noe nytt enda. Da er det oppløftene å lese at bandet selv melder om nytt materiale på vei, ettersom de endelig fikk samlet alle medlemmene på samme plass og spilt inn noe nytt, deilig og høytsvevende psykedeliske godsaker.
De spiller på kvelden på Verkstedet fredag 27. oktober, som er ypperlig timing da man nok har noen enheter på samvittigheten på det tidspunktet og kan sveve på den rosa skyen til Gravy Jones.
Låttips: The Burning of the Witch, Heaven’s Bliss, Funeral Pyre
Leonov
Vanligvis er det kunstinstallasjoner på DOGA og når Leonov trapper opp på scenen er det intet unntak. Bandet klarer med bravur å male eteriske bilder som vil få deg i en slags musikalsk transe.
Alene i verdensrommet. Eller i et postapokalyptisk landskap.
Leonov vet å skape en magisk lengtende stemning med et melankolsk bakteppe og en fantastisk forlokkende vokal i Tåran Reindal etter beste Susanne Sundfør-stil. Bandet er to lydvegger som kræsjer, trommer og bass møter gitar og vokal. Hardt mot mykt.
Og det utfyller hverandre ypperlig! Bandet kan på sitt tyngste kan høres ut som Amenra og sekunder senere høres ut som AURORA eller nevnte Sundfør. Sannsynligvis en av Høstsabbats beste vokalister i år kommer til å trollbinde publikum (så lenge distortion blir holdt i sjakk) og lure dem inn til resten av bandet bryter ut i full blomst. En doom-gave fra verdensrommet.
Dette blir drømmende, flott, eterisk og melankolsk.
Låttips: Oceanode, Eucharist, Shem.
JAGGU
Jaggu er en kraftpakke av en trio! Til tider høres det ut som Mastodon, andre ganger er det helt opp mot Clutch og High on Fire, og det fungerer jaggu knallbra!
Det er heller ikke ofte alle tre medlemmene deler på vokaljobben, men her fungerer det ypperlig. Det gir en ekstra intensitet i låtene som er med på å løfte hele totalpakka. Her finner du lekne riff i beste Baroness og Mastodon stil, men også til tider en skitten bass som lener seg mer mot Black Tusk.
Jaggu har mye gående for seg og et bredt spekter av temaer i låtene på siste skive. Alt fra abort, atombomber, fattigdom og mental helse er de innom på sin nyeste skive «Rites for the Damned».
Er du glad i litt hardere doom, som av og til er sludge, men også litt prog, så kan dette være noe for deg. Det som er garantert, er at de kommer til å fylle Verkstedet med brutale riff og gi et forrykende floor-show!
PS! Se opp for ny musikk fra disse rundt Høstsabbat tider, da de tidligere i år har kilt publikum på pungen med rykter om en egen Halloween-release.
Låttips: Mindgap, Carnage, Hannya
Witch Club Satan
La oss avslutte med et helvetes brak!
Det skal godt gjøres å ikke vite noe om Witch Club Satan lengre dersom du har litt pulsen på norsk musikk.
Det som startet som en teateroppsetning, godt sponset av den norske stat, ser ut til å ha fått ordentlig fotfeste i musikkmiljøet, og liveopptredene har ikke skuffet! Dette er et vanvittig godt frisk pust i svartmetallen, som ikke bare utfordrer patriarkatet, men også fordommer og fiendtlige holdninger. Og de passer ypperlig inn på sabbaten med sin okkulte fremtoning.
Under mentorskapet til Jørn Stubberud (Necrobutcher i Mayhem) er det fascinerende å se hvor gjennomført WCS er blitt på egen historiefortelling, fremtoning og musikkstil. Det er klare inspirasjonskilder i låtene til god gammal norsk svartmetall, blandet med teatralskhet man sjeldent ser i andre band lengre.
Høstsabbat er og første plass du får se deres nye show Bloodmother, så her må man kjenne sin besøkelsestid.
Låttips: Solace sisters, Hysteria, Blod
Og med det mangler det bare å si: vel møtt til Høstsabbat!
Hail Satan, Worship Doom!
Preben Astrup